Jeg sitter innimellom å føler på savnet av å være barn.
Hvor mye mer interessant alt kunne være. Og det var så mye mer som kunne overraske og være spennendes.
Hvor mye mer tid man følte man hadde og hvor viktig det var å være med venner så ofte og så lenge man kunne.
Jeg føler man mister mye på veien når man vokser opp. Forhåpentligvis finner man ting også og lærer å nyte ting på en helt annen måte.
Men ingenting kan helt måle seg med hvordan det en gang var.
Hvis jeg kunne valgt ville jeg ikke nødvendigvis dratt tilbake i tid, men gjort det lettere å ta meg seg fortiden inn i fremtiden.
Og huske på at det ikke bare er en verden full av krig, global oppvarming problematikk, psykiske lidelser osv..
Men også gode mennesker, morsomme og herlige dyr, natur og kjærlighet. 
#growingup #adolescence #adulting #life
Har lest bloggen din en stund, litt sporadisk – men jeg lurer på hvordan du ser for deg livet ditt de neste årene? Tror du at du kommer til å finne din plass i samfunnet og feks jobbe 100%? Har selv gitt akkurat det opp..
Ellen: Det er vanskelig å si hvordan de neste årene vil bli. Forhåpentligvis blir ting bedre og jeg finner en form for normal.
Jeg føler egentlig allerede at jeg har en plass og en mening, selvom jeg har dager hvor jeg også føler det motsatte. Jobb har jeg full tro på ja. Men om det blir en A4 jobb, vet jeg ikke.
Aldri gi opp! En plass har du også allerede og en jobb vil du finne om du ikke allerede har en. Er nok bare viktig å ha en jobb som passer til deg. Kan være vanskelig å se sin egen verdi noen ganger. Men man kan som oftest få til mer enn man tror.