hits

Helse

Nei, det sitter ikke bare i hodet ditt!

P mange mter skjnner jeg hvorfor mange syntes det er vanskelig ta psykiske lidelser serist. Jeg kan forst hvorfor folk kommer med dumme svar og lsninger til en som virkelig sliter. 

Det er absolutt ikke riktig. Men jeg forstr det.

Hvorfor henger vi s langt bak i forskning? Hvorfor har vi FORTSATT s f svar? 
Hvorfor er det s vanskelig f GOD hjelp?

Gr man til lege med knukket fot fr man hjelp og man fr svar p hvor lang tid det vil ta heale og hva du kan og ikke kan gjre med foten i mellomtiden. Ganske konkret. 
Dette gr ikke nr det er psykisk helse det er snakk om. Nettopp fordi folk er forskjellig, takler ting p forskjellige mter og har forskjellige bakgrunner til hvorfor de sliter. 

Noen sliter og gr til psykolog og fler at dette virker. Men kanskje de som fler mest hjelp egentlig bare trengte noen prate med. En lufte problemene sine til. De trengte bare en som lyttet og fortalte de litt om hva f.eks "depresjon" virkelig er. For noen kan dette vre nok. 
Og her har vi p mange mter en system som fungerer. For de som bare trenger slike ting fra en psykolog kan mange f god hjelp, om psykologen er en god match. 

Men for resten er ofte den eneste lsningen de blir presentert alts piller. 
Antidepressiva som blir skrevet ut i btter og spann til tross for at du kanskje ikke er depressiv men sliter med angst problematikk eller andre ting. 

ta en antidepressiva for angst kan vre som ta en smertestillende for vondt i foten (for de antidepressiva faktisk viser noe effekt for i det hele tatt). Smerter er der, problemet er der...du kan bare ikke fle det like mye lenger. Og for mange har det ogs stikk motsatt effekt. Problemet blir forverret og gjerne flere problemer dukker opp. 

drive skrive ut antidepressiva som om det var sukkerdrops er alts ikke lsningen. 
Men kanskje finne svarene p problemet heller er en bedre lsning. Kanskje det ikke ligger i hodet, kanskje det ligger i kroppen. 
Kanskje det er tarmsystemet eller kanskje det er andre ting. 
Tarmsystemet er ofte n i nyere tid blitt koblet sammen med psykiske plager. Det er ofte vist sammenheng mellom mennesker som har f.eks angst som ogs sliter med mat intoleranse eller irritabel tarm. 

Men man fr ikke svar om man ikke stiller sprsmlet!

F.eks vanncyster er noe som er ganske vanlig hos kvinner (p f.eks eggstokkene), selvom mange gjerne ikke vet om at de har det. Det er generelt ufarlig, men kan oppst problemer om cystene blir for store. 
Forskning sier her at dette kan vre enda en ting man kan koble sammen med psykiske lidelser. Vanncyster er alts linket opp mot bipolar lidelse, adhd, autisme og kraftig angst. 

Jeg skjnner ikke hvorfor ikke flere kroppslige underskelser blir gjort i sammenheng med psykisk lidelse. Og da mener jeg ikke bare i sammenheng med forskning. Men p hver og en som sliter over lengre tid. 
Og hvorfor blir selv da sjeldent de rette tingene underskt? 

Vi kaller det psykisk helse men...
Nei, det sitter ikke BARE i hodet ditt. 

 

Licensed from: Wokandapix pixabay.com


#psykiskhelse #mentalhealth #ikkebarepsykisk #kropp 

Psykisk lidelse er den nye folkesykdommen

Hvis det er noe jeg er dritt lei av hre s er det "bare du kan hjelpe deg selv" og "bare du har ansvar for at du skal ha det bra". 
For dette er virkelig ikke sant. 
NEI, man skal ikke sitte seg ned gi opp heller. JA, man skal jobbe s godt som man klarer for f ting til. Og man skal prve gjre det som skal til for at du selv skal ha et bra liv og klare vre lykkelig. 

Men det er forskjell p vre psykisk syk og det f.eks vre lat. 
Blir du skutt i begge beina, s kan ikke noen forvente at du skal lpe et maraton neste dag. De kan heller ikke forvente at du skal bli bedre bare med tenke positivt. Ja, du skal absolutt vre motivert og ja du skal absolutt jobbe med komme deg p bena igjen. MEN du trenger hjelp i mellomtiden. Det er ikke alt du klarer og du skal absolutt ikke mtte vre alene i det. 

Vi er dyr som blir syke om vi er for mye ensom, vi trives best med vre egne. 
Vi trenger trygghet og vi trenger omsorg. Mest av alt s trenger vi kjrlighet. 
For vi vil jo egentlig bare bli sett og hrt. Og ikke minst forsttt.

Dette med ensomhet ser vi blandt annet mye hos eldre, som blir forlatt for seg selv. Kanskje har mistet sin kjre. De sitter mye for seg selv og blir bare tynnere og tynnere. Humret er vekke og det virket ikke som om det er noe person igjen til slutt. 
Ensomhet tar knekken p oss som mennesker. 

Og INGEN skal mtte fle p at det er forventet at du skal mtte takle dine problemer og klare og komme deg opp igjen fra dette helt uten hjelp. 

Vi er et samfunn. Dette betyr at hver og en av oss i dette samfunnet har ansvar for at samfunnet skal g rundt. 
Hvis s mange i dette samfunnet sliter og ikke fr noe hjelp, vil ikke mesteparten vre i stand til jobbe. Og hva skjer da? 
Det er s utrolig mange syke n at behandlingsenterene ikke har nok kapasitet. Det finnes heller ikke nok tilbud for folk som sliter. 
HVA skal man da gjre og hvor skal man g? 

Det er ikke greit at folk helt nede p barneskole niv sliter psykisk. Det er ikke ok at det n er s UTROLIG mange psykisk syke at ingen fr hjelp fordi det ikke er nok kapasitet. Og det er IKKE ok at det ikke er mer variasjon i tilbudene til psykisk syke. 
VI som et samfunn trenger friske mennesker. Vi trenger at folk er i stand til ta vare p seg selv og er i stand til arbeide. 
Og vi trenger at de som vokser opp n har et bedre fokus og har en bedre forstelse for menneskepsyken og at de fler de kan f god hjelp i god tid fr dette blir et livsvaring problem. 

Vi trenger at folk fr hjelp. For dette er noe som sprer seg. 
Om noen sliter, pvirker dette familie og det pvirker venner. Det pvirker ogs folk du aldri har mtt fr. 

Nr skal det endre seg?
Og hva kan VI som et samfunn gjre for at tingene blir bedre? 

Gjerne DEL eller lag et innlegg om dette selv. Spre ordet. 

Kutt ned p stresset!

Elsker egentlig vkne opp om dagene se sn og sol utenfor. 
Skulle nske solen var oppe litt lengre da, men det skjer gradvis.

Uansett! N er det Lrdag, da kan man sitte inne slappe av eller g ut feste eller hva enn man mtte nske. Man trenger i hvert fall ikke fle p stress. 
Selv er jeg s og si alltid stresset, selvom jeg bare sitter i ro i sofaen. Jeg vet jo at ting ikke skjer raskere av stresse, men det skjer automatisk. 
Dette er en av tingene jeg vil rette en del fokus mot i r. Alts bli flinkere til takle stress! 
Selvflgelig er trening en av tingene som kan hjelpe med redusere stress, men det er ogs noe jeg ikke er flink til. Aldri vrt en fan av trene. Og det er ikke det at jeg ikke liker bruke kroppen, men jeg eier ikke tlmodighet. Trening som ikke fles som trening er mer min stil. Dansing f.eks har alltid vrt en stor interesse for meg. Men ogs det vaske og rydde i huset er en form for trening, eller g p tur med venner om det s bare er rundt i nabolaget. Man trenger ikke alltid vite at man trener for at det skal vre trening.
Ellers skal det hjelpe ha rutiner p maten. Alts spise p faste tider hver dag og spise ting som er godt for kroppen. Alts ting som inneholder rett mengde vitaminer og proteiner osv. Ogs noe jeg er helt elendig p. 
Dette betyr alts ikke at man skal slutte spise ting som inneholder f.eks sukker. For mange av oss trenger faktisk dette ogs som en del av kosten for opprettholde energien ogs gjr det oss ogs glad. Og i min bok er noe av det sunneste du kan vre, er nettopp det vre GLAD. 
Ogs det gi klemmer, holde noen i hnden, klappe en katt utlser oxytocin som er det hormonet som reduserer stress og er ogs kalt "velvre hormonet". 

S ha en stressfri helg folkens♥ Hug someone


♥ Flg meg p Instagram HER  ♥

People Needs People

Hei.
Jeg har slitt n med panikk angst og depresjon i 4r. Med panikk angsten fulgte agorafobi. 
For de som ikke vet hva agorafobi er s er dette definisjonen iflge det store medisinske leksikon: "Agorafobi, angst for oppholde seg utenfor hjemmet, spesielt p steder hvor det er andre mennesker (butikker, kollektive transportmidler), men ogs p ubeskyttede steder som pne landskap."
Det ikke vite hvorfor det skjer, hva man er redd for eller hvordan man skal lse det er det verste. 
Og jeg har vrt igjennom s og si alt. Prvd s utrolig mange forskjellige metoder og behandliger men fler jeg stadig ender opp tilbake hvor jeg begynte. 
Selvflgelig for de som str og ser uten ifra s ser de nok litt mer fremgang enn det jeg gjr selv. 

Vanligvis er dette noe jeg ikke ville skrevet p bloggen. 
Bloggen har jeg mer brukt som er fristed. Hvor jeg skriver om upersonlige ting og av og til litt personlig men da positive ting. 
Men n m jeg nesten snakke ut. Fordi jeg trenger hre at det finnes flere. 
Jeg vet jo at det er utrolig mange som sliter. Men jeg vil ogs hre fra folk som har vrt igjennom AKKURATT det samme som meg men har kommet seg ut av det. 
Noen som kan fortelle sin historie. Hva som motiverte, hva som hjalp osv. Hvordan de endelig klarte det. 
Og det er det jeg hovedsakelig sker med dette innlegget. 

Men det betyr ikke at jeg ikke vil hre fra alle andre ogs. For en annen ting jeg har lyst til f til er vi kan snakke ut om snt. 
Og at vi som sliter kan st sammen og bygge hverandre opp. Kanskje lre noe nytt. 
Finne ut hvilken metoder andre har prvd som vi kanskje ikke har prvd selv. For det m jo vre en mte! 
En mte vi kan klare og komme oss ut av dette. 
Jeg vil ikke at dette skal styre livet mitt i flere r n. 4r er allerede alt for lenge. Nok er nok. 

-Renate 

Hvis noen vil snakke mer privat om det kan dere ta kontakt HER,-

#Mentalhelse #psyken #angst #depresjon #hjelp #sammen

se fremover

N er jeg hjemme hos min mor, trengte bare vre et annet sted et par netter. 
De holder p med oppussing og har lagt nytt gulv i stue og gang. Og malt vegger. S n holder de p male og sette p plass lister, og s er de ferdig. 
Hadde egentlig et par planer i tankene da jeg dro ut her, men fr ta det igjen neste gang. 
Som jeg har snakket om fr sliter jeg med depresjon og panikk angst. Depresjon har jeg egentlig merket veldig lite til oppigjennom disse 3 rene, men den kommer frem av og til. Og det har den gjort den siste uken. Mulig det er fordi jeg har ligget med influensa og ikke kunne gjort noe srlig. Derfor trengte jeg bare komme meg ut av rommet mitt og vre et annet sted.
Men kjenner jeg er kjempe lei av alt sammen. 

Er mange serier som gr p tv for tiden hvor de tar opp psykiske problemer. Og jeg har sett noe av det: som f.eks sykt perfekt. 
Og er greit se at det er flere som sliter, og p en mte er det litt betryggende vite. For da vet man jo at det kan skje hvem som helst, og at det er mulig bli kvitt. 
Men samtidig s fler jeg ikke at det hjelper spesielt mye. For det kommer av forskjellige grunner, og selvom mange av metodene for bli kvitt det er de samme, s er det ting i ens fortid som m "heales". Grunner til at det har oppsttt og skjedd nr det skjedde. Automatiske tanker og hvor frykten egentlig stammer fra. 

Jeg vet verfall at for meg hjalp det veldig flytte ut, og bo med venner. Det sosiale og flelsen av ikke vre alene hjalp meg masse. Jeg var kraftig undervektig fr jeg flyttet inn i kollektivet, og n et r senere er jeg endelig normal vektig. Ble enklere f i seg mat og gjre hverdagslige ting da jeg flyttet inn i kollektivet. Har folk snakke med og tilbringe tid med, folk p min egen alder. Som jeg kan tulle og le masse med. Men er fortsatt en del som sitter igjen. Fler p meg at jeg kanskje er klar for klare enda mer, men angsten er der fortsatt. Og den kommer nr jeg skal ut i uvante situasjoner. 
Men jeg er s klar til legge alt bak meg.... og g fremover.


Ps: Dere kan flge meg p Facebook HER,-

#psykisk #helse #psyken #tanker #livet #staystrong #angst #depresjon

#Syk

Uff... siden helgen har jeg vrt syk. 
Jeg klarte meg gjennom innflyttningsfesten p lrdagen og hadde det kjempe gy.
Men n ligger de fleste av oss her i kollektivet med influensa og hoster og har feber. 
S derfor har jeg ikke hatt mye oppdatere her. 

Mens jeg prver slappe av leiter jeg gjennom netflix og iTunes etter noe film se p. 
Satser p noe oppmuntrende og koselig. Noe tips?♥

teenager postcold
sick
coldsick
Everybody knows the struggle...