Ting var enklere før. Ikke fordi livet var ukomplisert, men fordi jeg visste hvordan jeg skulle takle det.
Det er ikke sånn det funker nå lenger. Jeg vet ikke om det er noe man mister når man vokser opp, evnen til å se ting på en simplere måte.
Kanskje man gjør det mer komplisert i hodet sitt. Mer komplisert enn det trenger å være. Eller at det kan oppstå så mye at man ikke ser klart nok
til å gjøre det enkelt.
Alt jeg vet nå er at det å vokse opp er tungt. Spessielt rundt denne alderen her. Hvor man ikke er ungdom lenger, men heller ikke helt voksen.
Når jeg var yngre så jeg på livet på en helt annen måte. Livet var magisk og jeg kunne oppnå alt hvis jeg bare ville det nok.
Ville jeg det egentlig ikke? Eller var det noe som holdt meg tilbake.
Eller kanskje jeg likte det å ikke vite, det å ikke pushe skjebnen. Fordi jeg hadde troen på at alt kom til å falle på plass av seg selv når tiden var riktig.
Jeg satte pris på alle de små tingene som ga meg glede. Og syntes det var det viktigste.
Og ikke måtte oppnå det uoppnåelige, men være glad for at man har det man har.
Problemet var vell at jeg ofte hadde det egentlig ganske tungt, og var nok derfor jeg satte ekstra pris på ting. Men det gjorde også at jeg ville holde
fast på ting, og personer mer enn jeg burde. For jeg innså etterhvert at få tenkte sånn som meg. Folk ville alltid ha mer, bedre og større.
Folk ble aldri fornøyd. De ville være penere, og bedre. Alltid missfornøyd.
Jeg var egentlig fornøyd med å bare være meg. Jeg likte å skille meg ut. Jeg ville ikke se ut som alle andre, kle meg som alle andre eller oppføre meg som alle andre. Jeg ville finne min egen vei og min egen måte å gjøre ting på. Selvfølgelig tok også jeg inspirasjon fra ting.
Men det var sjeldent fra menneskene rundt meg.
Hvorfor er da nå da så vanskelig å gjøre nettopp det? Det som falt så naturlig for meg da. Er nå bare vanskelig.
Tror når jeg innså at alt som foregikk i bakgrunnen (som jeg da valgte å ingorere) forfølgte meg. Og på ett tidspunkt kom alt stormende mot meg. Og jeg traff veggen.
Men hvorfor klarer jeg ikke rive den ned? Og hvorfor tar det så lang tid?
Er vell en mening med det også. Har jeg ikke troen på det, så har jeg ikke troen på mye annet heller. 
#livet
Hei, så utrolig flott blogg du har 🙂 starta faktisk opp min blogg også når jeg var i en vanskelig situasjon. Det var det som gjorde at jeg startet å blogge. Å blogge er fantastisk. Det gir deg frihet, pust i hverdagen. Stå på! Liker bloggen din 🙂 Ha en fin mandag
http://hevhodet.blogg.no/: Takk 😀 Ja har vært veldig positivt å ha et fritt sted å dele meninger og tanker. 🙂 Ha en fin mandag du også!
Hei , renate. Jeg liker best blogginnleggene dine hvor du reflekterer over livet. Det viser klart at du er en godt reflektert person! Jeg tror at ikke bare i livet, men i alt annet også blir ting mer komplisert jo mer du vet om de. Se bare for deg en venn. Først vet du bare at den også liker og spille, eller sminke eller noe. Men om du blir litt mer kjent vil du enkelt se at vennen din har en fortid, drømmer , talenter og menneskelige feil. Plutselig mer komplekst. 🙂
din evne til å ha glede i de små tingen er en sjelden og dyrebar gave! En jeg også har blitt tildelt (du vil ikke finne en som har mer glede i en høne som går over en vei)
Jeg vet ikke om du leter etter abstrakte tips om livet, men jeg tror det handler mye om å lære deg og surfe med bølgen. Og jeg tror ikke det har med om du bryr deg om alt rundt deg eller ikke, men heller å bli litt stoisk, eller fleksibel om du ønsker å bry deg om ting.
PS. Stille før stormen er et ganske dystert ordtak. Trenger du et fyrtårn for å komme deg ut ?
Går det bra med deg
En gammel venn: Ikke stille før stormen. Men skriver mye om tiden før ting ble som en “storm” altså.. Before the storm.
Ja surfe på bølgen er noe jeg ofte gjør. Men er ikke alltid like enkelt å opprettholde den tankegangen. Noen ganger vil jeg vite hvorfor folk gjør som de gjør og hva som er meningen.
Ja, altså det går nok bra med meg. Men har noen dager som er tyngre enn andre (eller perioder). Men det ordner seg. Deg da? Fortsatt veldig nysgjerrig på hvem du er. Noen flere hint?
Det går vell fint med meg 🙂
Hint: Jeg kjenner både deg og Sandra Walle :O