Hvis det er noe jeg er dritt lei av å høre så er det “bare du kan hjelpe deg selv” og “bare du har ansvar for at du skal ha det bra”.
For dette er virkelig ikke sant.
NEI, man skal ikke sitte seg ned å gi opp heller. JA, man skal jobbe så godt som man klarer for å få ting til. Og man skal prøve å gjøre det som skal til for at du selv skal ha et bra liv og klare å være lykkelig.
Men det er forskjell på å være psykisk syk og det å f.eks være lat.
Blir du skutt i begge beina, så kan ikke noen forvente at du skal løpe et maraton neste dag. De kan heller ikke forvente at du skal bli bedre bare med å tenke positivt. Ja, du skal absolutt være motivert og ja du skal absolutt jobbe med å komme deg på bena igjen. MEN du trenger hjelp i mellomtiden. Det er ikke alt du klarer og du skal absolutt ikke måtte være alene i det.
Vi er dyr som blir syke om vi er for mye ensom, vi trives best med våre egne.
Vi trenger trygghet og vi trenger omsorg. Mest av alt så trenger vi kjærlighet.
For vi vil jo egentlig bare bli sett og hørt. Og ikke minst forstått.
Dette med ensomhet ser vi blandt annet mye hos eldre, som blir forlatt for seg selv. Kanskje har mistet sin kjære. De sitter mye for seg selv og blir bare tynnere og tynnere. Humøret er vekke og det virket ikke som om det er noe person igjen til slutt.
Ensomhet tar knekken på oss som mennesker.
Og INGEN skal måtte føle på at det er forventet at du skal måtte takle dine problemer og klare og komme deg opp igjen fra dette helt uten hjelp.
Vi er et samfunn. Dette betyr at hver og en av oss i dette samfunnet har ansvar for at samfunnet skal gå rundt.
Hvis så mange i dette samfunnet sliter og ikke får noe hjelp, vil ikke mesteparten være i stand til å jobbe. Og hva skjer da?
Det er så utrolig mange syke nå at behandlingsenterene ikke har nok kapasitet. Det finnes heller ikke nok tilbud for folk som sliter.
HVA skal man da gjøre og hvor skal man gå?
Det er ikke greit at folk helt nede på barneskole nivå sliter psykisk. Det er ikke ok at det nå er så UTROLIG mange psykisk syke at ingen får hjelp fordi det ikke er nok kapasitet. Og det er IKKE ok at det ikke er mer variasjon i tilbudene til psykisk syke.
VI som et samfunn trenger friske mennesker. Vi trenger at folk er i stand til å ta vare på seg selv og er i stand til å arbeide.
Og vi trenger at de som vokser opp nå har et bedre fokus og har en bedre forståelse for menneskepsyken og at de føler de kan få god hjelp i god tid før dette blir et livsvaring problem.
Vi trenger at folk får hjelp. For dette er noe som sprer seg.
Om noen sliter, påvirker dette familie og det påvirker venner. Det påvirker også folk du aldri har møtt før.
Når skal det endre seg?
Og hva kan VI som et samfunn gjøre for at tingene blir bedre?
Gjerne DEL eller lag et innlegg om dette selv. Spre ordet.
