En vanskelig situasjon

Den siste tiden har vært utrolig slitsom. 
Jeg har måtte deale med mennesker som kun tenker penger og ikke på menneskene involvert. Jeg har møtt mange problematiske mennesker gjennom årene, men dette er litt next level. 
Igjen, kan jeg ikke gå inn i detaljene. Men poenget er at det har vært utrolig slitsomt og rett og slett tappet meg for motivasjon og krefter.

Utrolig at det finnes slike mennesker. 

I går drev jeg og binget Shane Dawson (youtuber) sin serie om Jake Paul (også youtuber). Som de fleste sikkert vet så har det vært mye kontroversielt rundt Jake Paul og mange beskriver han som en sosiopat. Shane Dawson bestemte seg derfor for å undersøke dette. 
Dokuserien er intressant og verd å ta en titt på. Shane er også flink til å gjøre videoene spennede, og hele denne “creepy” viben som mange klagde på var noe jeg fant fengende med det hele. Men så elsker jeg skrekkfilmer jeg også, så det forklarer det. Episode 5 kommer i 21- tiden, så ser frem til å se hvordan ting utvikler seg og hva han til slutt konkluderer med i episode 8.

Nå er nok ikke disse menneskene jeg dealer med sosiopater (eller det vet jeg jo egentlig ikke), men mangel på empati er det definitivt. 

Jeg har lyst til å blogge og jeg har lyst å ta bilder og drive på med makeup looks. Men ting har bare ikke vært som det skal i det siste og det er enda ikke ordnet opp i. Forhåpentligvis ordner det seg snart! 

Og hvis dere vil sjekke ut den første videoen til Shane Dawson i Jake Paul serien legger jeg den inn her :

Noe jeg ikke forstår

Jeg har alltid verdsatt det å skille seg ut. Å ikke være helt som alle andre. 
Og selvom det er mye positivt med det er det også noen negative sider. 
Som å sitte i et rom med mennesker i en helt annen livssituasjon enn deg. Noe du ikke kan relatere til og når dette blir hovedemne for samtalen resten av kvelden. Det er på en måte så rart at man kan være i samme aldersgruppe og gå igjennom de samme livsfasene men samtidig ha det så forskjellig og gjøre så forskjellige ting. 
Å ta høyere utdanning har aldri vært en del av planen for meg. Jeg elsker å lære og jeg liker å vite litt om alt og mye om det som virkelig interesserer meg. Men skolebenken var aldri et støttende miljø for meg. Der fikk jeg lære minimalt av de tingene jeg kom for å lære. Og har til og med opplevd en lærer si ” dere trenger ikke forstå det. Bare huske det til prøven”. Hva gjorde jeg der da? 
Er ikke hele poenget å forstå? 
Hvis jeg kommer for å memorere noe til en prøve og så bare glemme alt, er det ikke da totalt bortkastet? Og det er bare ikke slik jeg lærer. 
Jeg MÅ forstå noe for å huske det, ellers tenker hjernen at dette var ubrukelig informasjon og hiver det rett ut igjen. Jeg klarer ikke å huske noe jeg ikke kan ha en samtale om eller diskutere. 

Utenfor skole derimot har jeg lært masse. 
Alle kan ikke ta de samme veiene i livet, og ikke alt funker for alle. 
Men betyr det at man ikke har like mye å snakke om? 

Licensed from: DariuszSankowski pixabay.com

 

“Det er ikke feil om noen velger å gjøre noe annet med livet sitt”


Jeg har egentlig aldri vært en av de personene som har stresset med jobb eller utdanning. 
Jeg er teknisk sett ferdig utdannet i interiør og utstillingsdesign og kan derfra gå ut i lære. Jeg gikk også påbygg det 3.året på videregående, men ufrivillig. 
Det 3.året er et år jeg angrer på. Jeg skulle stått på mitt og sagt at jeg trengte pause. 
Jeg var utbrent, sliten og hadde kjærlighetssorg. 

Sommeren etter 3.året møtte jeg veggen. Og har ikke vært den samme siden. 
Høres utrolig dramatisk ut, men det er jo sannheten. 
Psykisk lidelse ble hverdagen min. Noe jeg fortsatt sliter med. 

De siste årene har derfor jobben min vært meg selv. En jobb som er alt annet enn enkel. En jobb jeg ikke kan ta pause fra.
Det er slitsomt og mange dager er det en evig krangel mellom angsten og meg eller depresjonen og meg. 
Å krangle med angsten er som å krangle med en 5åring i matbutikken som har bestemt seg for at den sjokoladen skal h*n ha og du har bestemt at NEI, det skal h*n ikke. Det er skriking, grining og deretter blir man likegyldig for da er man utslitt. 

Dette betyr ikke at jeg ikke har planer for hva jeg vil gjøre og drive med fremover. For planer har jeg i massevis. 
Jeg elsker nemlig å lære. Jeg suger til meg informasjon og kan sitte en hel dag eller til tider uker og lese om noe jeg finner interessant på nett. 
Så jeg har mye å ta av og mye å bruke.
Og jeg har spesielt en ting jeg har utrolig lyst å få til en dag i fremtiden, men dette krever en god del både økonomisk og med planlegging. Men det er noe samfunnet trenger. (For å hjelpe folk) Mer enn det vil jeg ikke si om det nå. 

Jeg har lært mer utenfor skole enn jeg noensinne gjorde på skole. Jeg trivdes ikke på skolen og var skikkelig ukomfortabel og alltid trøtt og sliten. 
Uheldig med lærere har jeg også vært. Da mange av de har store problemer med å lære vekk og skape engasjement rundt emnene. Og i noen tilfeller har det vært så gale at man ikke skjønner hvordan de har klart å få jobben da de tydelig ikke kvalifiseres. 

Jeg syntes det er utrolig bra at så mange velger å ta høyere utdanning. 
Og håper for alt i verden at det er mange der ute som har lyst å bli lærere (viktigste man kan utdanne seg som da du er med på å forme de neste generasjonene.), alt innenfor helse, politi og brannvesen osv. 

Men jeg må også si at ikke alle er ment for å ta den samme retningen. Det er ikke feil om noen velger å gjøre noe annet med livet sitt. 

Vi trenger også mennesker som skaper kunst, musikk, film. Og ja, også bloggere. 
En blogg kan hjelpe andre i en travel hverdag. 
Finne produktene du trenger for deg. Produktene du ikke har tid til å lete etter eller vet hvor du skal finne. 
De blir da testet ut og funnet for deg. 
Det er selvfølgelig ikke alle bloggere som er ærlige, men man velger selv hvem man vil følge og føler man kan stole på. 
En blogger eller youtuber kan også dele livserfaringer og hindre andre i å møte på de samme problemene. Eller vise andre at de ikke er alene i problemene sine og i andre ting som livet byr på. 

Alle trenger en rollemodell.

Så ikke døm noen utifra det faktumet at de har valgt noe annet enn deg selv. Døm heller mennesker utifra hvordan de behandler andre mennesker. 

Mitt mål i livet handler ikke om penger eller karriere. Mitt mål i livet er å ha det bra og få andre til å ha det bra. 
Jeg vil bare ha et samhold i samfunnet hvor folk kan føle seg trygg og bli tatt vare på. At folk skal slippe å sitte alene og være ensomme. 

Men en karriere skal det nok bli på meg og. Når tiden er inne.
Men føler på mange måter at jeg har jobbet hele livet allerede. Jobben min er …alt.

Once I was 7 years old

Jeg sitter innimellom å føler på savnet av å være barn. 
Hvor mye mer interessant alt kunne være. Og det var så mye mer som kunne overraske og være spennendes. 
Hvor mye mer tid man følte man hadde og hvor viktig det var å være med venner så ofte og så lenge man kunne. 

Jeg føler man mister mye på veien når man vokser opp. Forhåpentligvis finner man ting også og lærer å nyte ting på en helt annen måte. 
Men ingenting kan helt måle seg med hvordan det en gang var. 

Hvis jeg kunne valgt ville jeg ikke nødvendigvis dratt tilbake i tid, men gjort det lettere å ta meg seg fortiden inn i fremtiden.

Og huske på at det ikke bare er en verden full av krig, global oppvarming problematikk, psykiske lidelser osv.. 
Men også gode mennesker, morsomme og herlige dyr, natur og kjærlighet. 


#growingup #adolescence #adulting #life

This is all about GUESS

Jeg har sikker prøvd å skrive dette innlegget 4 ganger i dag og blitt avbrutt hver gang. 
Det er ikke alltid ting går som planlagt og dette ble en typisk slik dag. Og gårsdagen ble vell egentlig slik den også. 
Men jeg får prøve å ta mitt eget råd (fra forrige innlegg) og snu tankene. Rettere sagt er det vell Darren Brown som hadde det poenget. 

Været var i hvertfall med meg i dag, og det var varmt nok til å gå i shorts og t-skjorte noe som var utrolig befriende. 
Det er på slike dager jeg savner å bo i kollektiv og grille i hagen. 
Må kanskje invitere Ragnvald (kompis fra kollektivet) på besøk igjen. Han er alltid så sprudlende og glad, så vi finner alltid på noe gøy. 
Selv når vi ikke har så mye energi og føler oss mindre sosial trives vi i hverandres selskap ♥
Det er alltid fint med slike venner. 



T-skjorte eller crop top? Personlig foretrekker jeg crop tops, spesielt når det er så varmt og fint som i dag♥

Nå skal jeg se en koselig film så jeg kan få tilbake noen gode følelser og så skal jeg sove. 
Hvis du er ute etter noe feelgood film å se på anbefaler jeg: Flipped, The kissing booth, Life as we know it, Penelope. (Netflix) 
 

xx 

“When life gives you lemonade, make lemons… life will be all like “whaaaat””

Styrer du tankene dine eller styrer de deg?

Jeg har aldri vært den som leser flest bøker. Jeg har heller aldri vært den som liker å sitte i ro å være stille. 
Vansker med å konsentrere seg,  vansker med å holde fokus når ting går for tregt. Lett distrahert, spontan og litt hyper. 
Ok, veldig hyper.

Jeg har heller aldri forstått helt hvorfor jeg ikke bare klarer å være stille i mitt eget hode lenge nok til å lese en bok.
Men stille er det altså ikke. 
Konstant tankeskjør, som om jeg aldri blir trøtt. Tanker som holder meg våken til langt på natt. 
Tankene som forlanger at jeg skal ha et svar på alt. Svar på alt som foregår ute i universet, svar på hvorfor samfunnet er som det. Svar på alt som kan stilles spørsmål om. Og ja, det er jo alt. 

Tanker om alt jeg vi gjøre dagen etter men som aldri blir gjort. 
Tanker om overfladiske ting som hår, sminke og klær. Som jeg på en eller annen måte klarer å gjøre mye dypere enn det egentlig er.

Og så får jeg vondt av alle som ikke har det bra. Som kanskje sitter i ett av nabohusene og trenger noen å snakke med. 
Så nærme men samtidig så langt vekke. 
Alt jeg har lyst til er å være der. Møte opp. Stille opp. 
Samtidig håper jeg at det man gir til andre vil komme tilbake til en selv på et tidspunkt. 

Kanskje en dag vil de man har hjulpet, hjelpe deg tilbake. 

Tanker. Det er for så vidt bra man tenker. 
Skulle vell bare ønske de var færre om gangen og ikke så påtrengende. 
Som en gjest man ikke inviterte over på middag men setter seg ned å spiser likevel. Noe jeg for så vidt ikke hadde hatt noe imot, men mindre det var en dårlig person. 

Men for mange tanker leder til angst, og angst leder til depresjon. 
Og depresjon gjør at ingenting blir gjort. Man vet man burde og innerst inne vet man at man vil. Men kroppen hører ikke etter.
Den bare ligger der og orker ikke, den vil ikke. 


På tide å ta tilbake kontrollen. 

#tanker #psyke #hodet 

Følg meg gjerne på Facebook HER
Og Instagram HER

Hvorfor så viktig å passe inn alltid? – Ungdomskoletid og popularitet

Innimellom får jeg noen slags flashbacks til barneskole og ungdoms skole. 
Jeg husker alt stresset og ubehaget. Hvordan det var å aldri føle seg helt komfortabel. 
Mest av alt var det slik på ungdoms skolen.
Unger/ tenåringer kan være så brutale og ser ikke konsekvenser av tingene de gjør og sier. 

Jeg husker hvordan mange i klassen strebet etter popularitet. Hvor viktig det var å ha en noe fordi alle andre hadde det. 
Blandtannet husker jeg meg og ene venninnen min sitte på senteret. Hun skulle ha en jakke som alle andre hadde, fordi alle andre hadde den. 
For å passe inn og ha noe som andre syntes var kult var så utrolig viktig. 
Jeg satt der å syntes det hele var så dumt. Jakken var jo ikke fin! 
Hvorfor var det så viktig å ha noe som alle andre hadde, når det ikke engang var noe fint? 

Jeg forsto aldri slike ting. Jeg forsto heller ikke hvorfor det var så viktig å passe inn. 
De fleste på skolen var jo ikke noe spesielt. Og de som man så på som populære var stort sett bare dum. 
Det var de folkene som ikke brydde seg hvem de trakket over og gikk rundt å slengte drit. De mobbet og var arrogante. 
Hva var tiltrekkende med det? 

Jeg valgte heller å trekke meg tilbake. Henge med folk som var litt friere og som kunne le og tulle. 
Jeg trivdes ikke på skolen. Disse personene gjorde det litt bedre. 

Kunne jeg gjort ting om igjen tror jeg at jeg hadde prøvd å by litt mer på meg selv istedenfor å holde igjen. 
Jeg husker når noen ble med meg hjem etter skolen og ble overrasket fordi personligheten min var helt annerledes enn hva jeg var på skolen. 
Samtidig likte jeg å skille meg ut. Jeg skulle bare ønske jeg hadde skilte meg ut på en annen måte, for jeg tror jeg virket som “hun som ikke prøvde engang”. Men å være noe jeg ikke er og strebe etter popularitet har aldri vært noe for meg.

Hvordan var din tid på ungdomsskolen? Eventuelt “er” ? 

#ungdom #skole #tenårene #skoletid #ungdomsskole #popularitet 

Vennskap som betyr noe er ut

Hvis det er noe jeg syntes er vanskelig, så er det å forholde seg til de sosiale reglene i samfunnet. Jeg er ikke keen på disse døgnflue vennskapene eller å ha one night stands for å gå inn i et forhold. 
Nå er jeg ikke akkurat så keen på forhold generelt, men med rett person åpner den døren seg også. 
Men vennskap man lager nå blir jo bare kortere og kortere. Jeg skjønner dette er pga. sosiale medier og utviklingen som har vært de siste årene. Men jeg kan jo ikke være alene om å ville ha langvarige forhold til andre mennesker.

Nå er det jo også slik at de fleste er med når det skjer ting (fest, konsert osv.). Må derfor minne på at dette ikke er ekte vennskap. Ekte vennskap eller nære vennskap er disse menneskene som er der på godt og vondt. Som fortsatt dukker opp når livet sparker deg ned, uansett hvor lang tid det tar å komme seg opp igjen. 

Men nok om det. 

Akkurat nå sitter jeg å prøver å se om jeg har fått noe skille. Fant ut det var vanskelig å se når man har gått rundt med minimalt med klær på seg.
Må innrømme det er herlig med dette været, men mangler en god sandstrand i nærheten. 
Jeg hater å sole meg. Klarer å aldri sitte/ligge i ro over lengre tid. Blir fort rastløs og må gjøre noe. Alltid når vi dro til syden var jeg den som konstant var å badet mens de andre lå å solte seg.
Er det noen som virkelig elsker å bare ligge der å sole seg?

Nå er jeg i hvert fall kommet meg inn for dagen og leter igjennom Netflix etter en film å se. Noe som tar alt for lang tid som vanlig. Give tips if you have any!

xx 
#netflix #samfunn #vennskap #sol #sommer 

Don’t dish it out if you can’t take it

Jeg skjønner meg ikke på folk som tror de kan si hva som helst til andre mennesker, men hvis man sier noe som helst om det tilbake så er du den store stygge ulven. 
Jeg prøvde bare å si det hadde vært fint med en snillere tilbakemelding enn “don’t care”, men det resulterte altså i å bli slettet fra snapchat. 
Ikke akkurat den første gangen det har skjedd, ofte med samme person. 

Dette var altså ikke en lang samtale, ingenting dramatisk skjedde, ingen stygg ordveksling. 
Jeg bare forstår ikke slikt. 
Det må da være mulig å være mer voksen enn det? 
Er så enkelt som å bare si “beklager, sliten etter høye temperaturer”. Noe slikt. For disse temperaturene som har vært de siste dagene påvirker jo oss alle. 
Vi alle prøver å være super takknemlige og nyte været, men det gjør oss jo også sliten og tullete i hodet da vi er mindre vant med slikt vær. Da tenker man kanskje ikke like klart.

Men så har jo dette skjedd før da. Og da var ikke været noe unnskyldning. 

Kjenner du noen som gjør slikt?


#snapchat #vissemennesker #altså #humans #wtf

Move the f*ck on already

Må si jeg er rimelig lei av å høre og se om plastikk operasjoner og restylane hvor enn jeg er på nett. Blogg og Instagram er verstingene.
Og at folk tar så utrolig lett på det. 
Det er liksom “no big deal”. 
Men alt du gjør påvirker andre mennesker. Du fører det med deg videre og gjør det letter for andre å ta det samme valget. 

Alle har ting de vil forandre på med seg selv. Men betyr det at man skal forandre på det? 
Nei! 
Og ha “feil” er en positiv ting. 
Det handler om ha en identitet og vise hvor du kommer fra. 
Jeg tror også at å ha litt ting man er misfornøyd med er bra for det drar egoet til folk litt ned. Og kanskje lærer å akseptere andre lettere. 
Jeg tror det gjør det lettere å fokusere på gode verdier og være bedre mot andre. 

De som tror utseende og innsiden ikke har noe med hverandre å gjøre tar fullstendig feil, for det har så utrolig mye å si. 
Ditt utseende gjør deg til den du er og din personlighet reflekteres også på utsiden. 

Er det noen som bryr seg om personlighet lenger egentlig? 
Humor, kjærlighet, omsorg…. ? 

#mening #samfunn #seriøst?