Jeg føler Januar er den måneden man tenker og funderer på hva man vil få ut av året. Selvom det i bunn og grunn bare er en ny måned og en ny dag, så føles det likevel på en måte som en ny start. Det er lett å gi seg selv nyttårsforsetter som blir glemt sekundet hverdagen er tilbake. Men selvom det ikke tok lang tid før hverdagen kicket inn for oss alle synes jeg måneden likevel gir håp og motivasjon. Jeg elsker også at vi nå får mer og mer dagslys fremover, noe vi spesielt merker i februar og mars. Jeg vil absolutt bruke dette året på å løsne opp i de psykiske tingene jeg fortsatt sliter med. Nå har det jo vært ganske vanskelig å få jobbet med det så mye som jeg skulle ønske de siste årene pga. covid situasjonen. Men jeg håper det blir lettere i år, og at det ikke minst snart er slutt på denne pandemien.
Her er måneden som gikk:
Månedens Quote: “When you can’t find the sunshine, be the sunshine!” Månedens bilde: Jeg fant ut at jeg egentlig har tatt utrolige lite bilder, spesielt av meg selv. Mye pga. hvor jeg bor akkurat nå hvor jeg ikke føler gir meg noe foto inspo, men også pga. vinter og mørke. Men her er jeg hvert fall fornøyd med å endelig ha fikset etterveksten ordentlig og orket å hive på meg sminke. Månedens Serie: Her skulle jeg ønske jeg hadde en ny serie jeg kunne skrive at jeg hadde sett, men jeg har utsatt å se flere serier fordi jeg ikke orket å se de ferdig på en til to dager for å så måtte vente et helt år på ny sesong. Så denne måneden har jeg binget Pretty Little Liars på nytt da jeg ikke har sett hele på nytt siden jeg så sesong 7. Månedens Sang: Try – Pink. Jeg så noen som brukte den i en video på Instagram og endte opp med å høre den på repeat pga. teksten. Jeg regner med jeg har hørt denne en del før ofc da den kom ut, men det var akkurat de ordene jeg trengte å høre nå. Månedens Innkjøp: Her står det mellom to ting. Men en av tingene vil jeg lage Youtube video om å kommer til å unboxe på kamera. Så derfor blir det dette smykke fra Tiffany & Co som jeg har hatt lyst på i flere år nå og var heldig å komme over på Finn. Tidlig Valentines gave til meg selv, haha. Månedens Høydepunkt: At jeg fant Tiffany smykke jeg ønsket meg, det jeg skal lage video om til YT og at jeg endelig får kommet i gang med jobben mot bedre psykisk helse. Månedens Nedtur: Dårlig vær og fortsatt mørketid.
I det siste har jeg egentlig bare blitt mer og mer glad i å bruke Tise! Selvfølgelig er det en fordel sånn for miljøet og overforbruk osv. Men mest fordi jeg kan finne ting som ikke er så lett å få tak i ellers. I dag kjøpte jeg en Victoria’s Secret fragrance mist som jeg har hatt lyst å teste en stund. Det var i duften “Bombshell” som sies å være den mest populære VS duften. Nå har jeg endelig luktet på den og synes den er god, men kan ikke si jeg skjønner hvorfor det er den mest kjente. Personlig har jeg flere VS dufter som vinner over denne, men igjen…absolutt god. Så den skal brukes.Jeg liker også å bruke tise om jeg er ute etter noe veldig spesifikt. Jeg søker da på hva enn jeg er ute etter og lagrer søket slik at det kommer opp hver gang noen legger ut noe som passer med søket mitt.
Jeg pleide å tenke mer negativt på å kjøpe ting fra privat personer, mest fordi jeg tenkte at det da er andre sine gamle ting som de ikke vil ha lenger. Men nå ser jeg veldig annerledes på det. For det første er det mange som selger ting helt ubrukt, men det er også en rimeligere måte å få tak i luksus ting på. Når det gjelder luxury må man være forsiktig da det er lett å bli scammet på sånne steder. Så spør alltid etter kvittering og alt annet man kan få med for å sikre at varen er autentisk. Det å kjøpe luxury her til lands er ikke akkurat lett siden man ikke kan gå inn på f.eks Louis vuitton og trykke “add to basket”.
På den andre siden av ting er det også veldig digg å få solgt ting man ikke bruker til noen som faktisk får bruk for det. Spesielt om man kjøpte feil størrelse i noe eller trodde man skulle bruke det mer enn man gjorde.
En av tingene jeg også merker er at folk generelt er mye hyggeligere på Tise enn de er på f.eks Finn. Mulig det er fordi det er mest jenter mellom 14-30 år på Tise. På Finn er det ofte helt andre typer mennesker og det er ikke alltid like behagelige meldinger man får. Jeg føler meg definitivt mye tryggere på Tise.
I år fikk jeg skikkelig lyst å lage moodboard og jeg tror jeg trenger det. Jeg kommer til å lage en til å henge på rommet med hva jeg ønsker for året 2022 som er litt mer privat, men jeg tenkte det kunne være gøy å lage en versjon her på bloggen også!For å forklare bildene litt så er fokuset; Mote, jobbe bedre med både meg selv og karriere (f.eks blogg/Insta), være mer organisert og ryddig, spare penger, tro på meg selv, bedre mental helse, trene, fikse negler og hår som også er en form for self-love – noe jeg vil bli bedre på♡
Jeg er så lei. Skulle ønske jeg kunne komme med noe skikkelig oppmuntrende og motiverende, men akkurat nå er det dette jeg føler. Jeg er bare så lei. Lei av å føle meg nervøs for å klemme folk eller være ute i folkemengder. Det irriterer meg at dette er en situasjon vi må deale med.
Jeg måtte dodge en klem i dag og sekundet etter følte jeg for å bryte ut i gråt. For alt jeg ville var å ta imot den klemmen. Like etter begynte jeg å tenke på hvordan det var før å kunne gå ute og løpe mot en man kjenner å gi hverandre en klem på en åpen plass midt inne i sentrum med masse folk rundt.
Jeg er en person som elsker klemmer. Det er ingenting som er bedre enn å gi folk man er glad i en god klem, om det er av glede, en måte å hilse eller som trøst.
Dette er fullstendig dritt!
Og akkurat i skrivende stund sendte en venn av meg en artikkel om at omikron varianten og den ekstreme spredningen som foregår nå kanskje kan bety at vi går mot slutten av pandemien. Akkurat da klarte jeg ikke holde tårene i sjakk lengre.
Selvom denne artikkelen selvfølgelig kun er noe de nå mistenker og ser på som en sannsynlighet betyr det jo ikke at det er fakta. Men det var likevel akkurat det jeg trengte å høre og det er godt å i det minste se at det er en mulighet for at ting snart blir bedre.
Vi får bare hjelpe hverandre å holde motet oppe og/eller ta seg en tur ut i skogen og bare skrike en times tid. ♡
Jeg må ærlig innrømme at jeg synes denne smitte utviklingen er skremmende. Hele temaet har jeg vært lei for lenge siden og jeg er bare sliten av hele greien. Jeg har ikke mer til overs for en pandemi, men det er jo heller ikke noe vi kan gjøre med det heller. Ikke umiddelbart hvert fall. Så jeg har egentlig prøvd disse årene og bare ikke lese for mye om det og kun være på en “need to know basis”. Men det er jo ikke til å unngå å få med seg denne smitte-økningen.
Men forhåpentligvis betyr en slik økning at det blir ganske så lave tall igjen i nær fremtid. Og forhåpentligvis ser vi et mønster nå dette året hvor symptomene blir mildere og mildere. Det er i hvert fall noe å håpe på.
Men dette gjør det jo også bare enda viktigere og ta godt vare på seg selv. En ting er å følge retningslinjene og prøve å være mest mulig hjemme. Men jeg tenker mer på ting som gir velvære, ro og glede.
Som f.eks ♡ Lag en liste over koselige filmer og serier du kan se på fremover ♡ Lag deg en Pintrest eller Weheartit med Inspirasjon som gir deg glede ♡ Sheet Mask og fotbad ♡ Begynn å spar til noe du ønsker deg ♡ Ha Zoom møter med vennegjengen ♡ Lag deg en spilleliste med sanger som gjør deg glad ♡ Tren hjemme eller gå/jogg en tur ute ♡ Gled noen. F.eks; Kjenner du noen som er syk? Send de en morgenlevering. ♡ Bak! ♡ Vær kreativ. (Male, tegne, Fotografi++)
Ugh, nå har jeg ligget en uke med forkjølelse/Influensa. Det har med andre ord gått i serie binging og mobilspill, for hva ellers er det å gjøre når man har feber og hele pakken. Det blir nok det samme jeg kommer til å gjøre i helgen. Altså se på serie og slappe av, så kommer jeg sterkere tilbake neste uke.
Jeg fikk opp et Snapchat minne fra 5 år tilbake i dag som var fra det første kollektivet jeg bodde i. Det var bilde av utsikten ut vinduet fra stuen hvor man da ser utover Bergen by. Alle hustakene inn mot sentrum og fjellene rundt. Takene var dekket med snø og det var blå himmel med noen få skyer rundt om. På det tidspunktet var jeg ganske langt nede, men akkurat det synet føltes nesten magisk.
Jeg har stort sett alltid likt meg veldig sentralt, selvom jeg har opplevd en del tøffe situasjoner. Det er dumt at noen situasjoner kan påvirke oss såpass mye at det blir vanskelig å være i et område man ellers elsker. Men det betyr jo ikke at man ikke kan komme forbi det på et tidspunkt, men her må man ta tiden til hjelp. Det som en gang var godt, kan bli godt igjen. Og jeg tror det er viktig å huske på.
Hellu! Akkurat nå sitter jeg å prøver å finne ut hva jeg skal poste på Instagram. Jeg synes det er så utrolig vanskelig når jeg føler det må passe inn i feeden og bildene må ha en viss kvalitet. Jeg vet at feed og dette ikke egentlig er så viktig, men jeg liker ikke at det ser for rotete ut. Og det må da være lov, er jo tross alt min Insta. Men likevel gjør det jo at jeg kanskje ikke får postet like ofte som jeg skulle ønske, så dette blir noe jeg bør jobbe med fremover.
Det samme skjer ofte innpå her. Jeg har ikke det innholdet jeg vil poste klart og har vansker med å finne alternativer. Jeg skjønner hvorfor alle disse toppbloggerne som nå er forsvunnet hadde så mye hjelp. Dette er ikke nødvendigvis en “one man job”, med mindre alt man gjør er å skrive. Så det spørs jo selvfølgelig hva fokuset er, men det jeg vil ha fokus på her inne er noe som er vanskelig for en person å gjøre.
Det å bare skrive kan være helt greit om man først har noe å si, men personlig føler ikke jeg for å proppe folk med meningene mine dag inn og dag ut. Jeg deler dem når jeg føler behov.
Jeg liker bilder. Jeg føler bilder kan fortelle utrolig mye om man lar dem. Og jeg vil fokusere på mote da det er noe jeg virkelig elsker. Og spesielt siden jeg har en stil som ikke man ser på de fleste nordmenn. Den skandinaviske stilen er ikke helt meg og føler det vandrer nok folk rundt i svarte klær og army boots.
Jeg sette pris på om dere gidd å følge meg på Instagram @Rlablogg
Og om noen kjenner en hobby fotograf som holder til i Bergen, Let me know!
Hvis det er noe jeg tror mange oss skjønner når vi er rundt 18/20 år er at det å bli voksen ikke er så glamorøst som man trodde. Om man er som meg så skjønte man kanskje det mye tidligere også. Jeg føler mange av oss blir litt satt ut da vi plutselig blir kastet ut i voksen livet fordi det skjer så plutselig og uten noe forberedelse (med mindre man har vært heldigere enn mange). Derfor får mange kanskje en psykisk knekk i slutten av tenårene eller begynnelsen på 20årene og mange av oss bruker 20 årene på navigere og finne ut hvem vi er, hva vi vil og hvordan finne balanse.
Mange i 20 årene fester alt for mye og jobber/studerer alt for hardt, fordi det er det dem rundt dem gjør også. Det føles bra å passe inn i et miljø for da føler man seg mindre lost. Jeg har merket mange driver å studerer år etter år og ikke nødvendigvis det samme de begynte på og ja en av grunnene er selvfølgelig penger, men som sagt tror jeg mange også bare føler det er en trygghet og ha disse rammene.
Mange sier at 30 årene er de beste. Da har du funnet din plass i samfunnet og har gjerne en karriere eller en retning i livet du liker. Man har funnet roen på en måte.
Og kanskje det er sant, men man vil jo gjerne sette pris på 20 årene om man kan.
Jeg tror mange av oss sliter nå mer en noensinne med å finne denne balansen. Mye fordi måten sosiale medier og teknologien generelt styrer livene våres. Det skaper en ubalanse og et press. Et press om å se bedre ut, være bedre, flinkere, smartere ++ Tjene masse penger i tillegg til at vi alltid har disse skjermene til å fylle ethvert tomrom uten å merke at det skaper flere tomrom enn de fyller.
Jeg tror at det jeg prøver å si her er at nå som vi er gått inn i 2022 håper jeg at flere klarer å legge fra seg mobilen når man er blant folk, være mer tilstede i sitt eget liv, nyte øyeblikkene og LE mer! Prøv å finn den balansen og vit at du ikke trenger å være best, du trenger bare å være DEG. Ikke alle vil like deg, men du kan ikke tilfredstille alle. Bruk tid på de som bruker tid på deg. De som kun vil ha deg rundt om du er på ditt aller beste er ikke verd å være rundt i utgangspunktet.
Og som Luc sa i Emily in Paris “You live to work. We work to live”. Ikke gjør jobben til alt du er, ha et liv utenom.Kisses! xx
