Hvis det er noe jeg tror mange oss skjønner når vi er rundt 18/20 år er at det å bli voksen ikke er så glamorøst som man trodde.
Om man er som meg så skjønte man kanskje det mye tidligere også.
Jeg føler mange av oss blir litt satt ut da vi plutselig blir kastet ut i voksen livet fordi det skjer så plutselig og uten noe forberedelse (med mindre man har vært heldigere enn mange).
Derfor får mange kanskje en psykisk knekk i slutten av tenårene eller begynnelsen på 20årene og mange av oss bruker 20 årene på navigere og finne ut hvem vi er, hva vi vil og hvordan finne balanse.
Mange i 20 årene fester alt for mye og jobber/studerer alt for hardt, fordi det er det dem rundt dem gjør også. Det føles bra å passe inn i et miljø for da føler man seg mindre lost.
Jeg har merket mange driver å studerer år etter år og ikke nødvendigvis det samme de begynte på og ja en av grunnene er selvfølgelig penger, men som sagt tror jeg mange også bare føler det er en trygghet og ha disse rammene.
Mange sier at 30 årene er de beste. Da har du funnet din plass i samfunnet og har gjerne en karriere eller en retning i livet du liker. Man har funnet roen på en måte.
Og kanskje det er sant, men man vil jo gjerne sette pris på 20 årene om man kan.
Jeg tror mange av oss sliter nå mer en noensinne med å finne denne balansen. Mye fordi måten sosiale medier og teknologien generelt styrer livene våres.
Det skaper en ubalanse og et press. Et press om å se bedre ut, være bedre, flinkere, smartere ++ Tjene masse penger i tillegg til at vi alltid har disse skjermene til å fylle ethvert tomrom uten å merke at det skaper flere tomrom enn de fyller.
Jeg tror at det jeg prøver å si her er at nå som vi er gått inn i 2022 håper jeg at flere klarer å legge fra seg mobilen når man er blant folk, være mer tilstede i sitt eget liv, nyte øyeblikkene og LE mer!
Prøv å finn den balansen og vit at du ikke trenger å være best, du trenger bare å være DEG.
Ikke alle vil like deg, men du kan ikke tilfredstille alle. Bruk tid på de som bruker tid på deg.
De som kun vil ha deg rundt om du er på ditt aller beste er ikke verd å være rundt i utgangspunktet.
Og som Luc sa i Emily in Paris “You live to work. We work to live”. Ikke gjør jobben til alt du er, ha et liv utenom.