I begynnelsen av påsken opplevde jeg noe sykt.
Det var midt på natten og plutselig fikk jeg to bekreftelses mailer fra Ebay hvor det sto jeg hadde kjøpt og betalt for to ting. Hva gjenstandene var skjønte jeg ikke før jeg så googlet det og fant ut det har noe med treverk pussing å gjøre.
Jeg skjønte ingenting og gikk rett inn på banken min for å sjekke og der var det forsvunnet over 1000kr.
Det første instinktet mitt var å kontakte både ebay og paypal og få orden på det så fort som mulig. Heldigvis er paypal en sikkerhet i seg selv og tar slike saker på alvor.
Jeg fikk mail fra ebay hvor det sto at en tredjepart hadde lagt meg til på selgerens liste og om at jeg måtte be om å få pengene tilbake fra selger. Ebay fjernet selve gjenstandene fra siden da de ikke var godkjent. Men tror ikke ebay la merke til at jeg selv ikke hadde bestilt disse “ikke godkjente” gjenstandene.
Jeg fikk tilslutt svar på mailen min hvor de ba meg om å ringe dem om denne saken så de kan se på hva som har skjedd. Noe jeg fortsatt ikke har gjort, da jeg syntes det er tullete å måtte ringe helt til Amerika over det å ta det på mail eller i chat. Det er tross alt ikke gratis å ringe.
Men tenker nok å gjøre det uansett for å få oppklart hva som har skjedd.
Nå er det påskeferie og de fleste har nok kanskje allerede reist på hytten.
Mens jeg er hjemme da jeg ikke er i form til stort annet. Jeg får besøk av en kompis på Mandag som skal være her med meg i påskeferien. Han er en av de jeg bodde i kollektiv sammen med i to år. På mange måter savner jeg kollektivet, men samtidig så vet jeg jo at slike kollektiv alltid er midlertidige. Og ting kan fort bli vanskelig i slike kollektiv da man bor med flere jevnaldrede som gjerne har helt ulike vaner. Man er jo forskjellige og det er rett og slett ikke alle som går an å bo med. Nå var det ikke direkte det som skjedde i kollektivet jeg var i da.
Man livet skjer og man opplever ting som kanskje ikke er så lett å takle, og det å gå igjennom noe som er veldig vondt kan være vanskelig for andre i et kollektiv å forstå eller hjelpe til med.
Og folk skal jo gjerne videre til nye ting.
Men så er det disse utrolig koselige stundene man gjerne ser tilbake på. Som å sitte i stuen å se på skrekkfilm sammen, alltid ha noen å snakke med, lage middag sammen, le masse, spille brettspill eller konsoll spill, ha fester når det passer seg og masse mer.
Men sånn er det. Og nå er det videre til noe nytt igjen etter et år boende med en venninne.
I påskeferien skal vi i hvert fall prøve å bare slappe av med film, brettspill og godis. Og så får vi se hva annet gøy vi klarer å finne på.
Hva er dine planer i påsken?
På bildene over har jeg forresten stort sett brukt Nyx produkter og tenkte å lage noe påskelook som ble mer seende ut som noe inspirert av en solnedgang.
Dette året vil jeg si blir et bra film år.
Ikke bare kommer Fantastic Beasts: the crimes of Grindelwald ut i høst, men filmer som:
The Incredibles 2
Mary poppins returns
Jurassic World Sequel
Mamma Mia 2
og mer.
Det har allerede vært/ er noen gode filmer på kino. Men de jeg ser mest frem til er de på listen over.
Personlig er jeg veldig glad i filmer og serier. Det er så mye man kan utforske på film som man ikke kan i det virkelige liv. Som magi.
Og sosiale forhold er ofte på et mer intelligent nivå (mest i drama filmer). Og på mange måter mangler det en del av i det i samfunnet i dag.
Mens mennesker i film klarer å ordne opp i vanskelige vennskap/forhold og si de rette tingene når det kreves blir mye i det virkelige liv usagt og uløst. Jeg liker at i det fleste filmer får man en form for “closure”. Og skulle ønske det var mer man så i det virkelige liv også.
At istedenfor å holde igjen, istendenfor for å erstatte folk når ting blir vanskelig, istedenfor å stenge seg inne så kunne folk oppsøke situasjonene og rettet opp i ting.
Krangle når det trengs for å så ordne opp med engang. Kanskje sette sitt eget ego til side og gjøre det som skal til når ting er vanskelig.
Føler at denne generasjon spesielt som jeg er vokst opp i tror de har krav på så mye. At de er så utrolig viktige. Men sannheten er jo at det som gjør deg viktig er det du putter ut der.
Hvis du bare er selvsentrert og alltid gjør ting til fordel for deg selv, sier det noe om deg. Og ingen skylder deg en dritt.
Jeg tror det er mange serier og filmer vi mennesker kan lære av. Den serien som lærte meg mest er Buffy the Vampire slayer.
Det er når man skal flytte man innser hvor mye greier man har.
For tiden holder jeg på å pakke ned alle tingene mine i leiligheten. Dette tar ganske mye tid og krefter og jeg har heller ikke noe sted å flytte tingene mine til enda.
Har ikke noe plan på hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg. Så dette er også noe jeg bruker mye tid på å tenke igjennom.
Har derfor ikke plass i hodet mitt til så mye annet akkuratt nå.
Hater når ting blir ustabilt og usikkert.
Jeg trives best når jeg vet hva jeg kan forholde meg til og ting er stabilt rundt meg. Men så er ikke livet alltid så enkel at dette er mulig.
Men håper jeg finner meg et sted å bo som passer meg.
Uansett så sitter jeg nå og venter på kompisen min Ragnvald som skal komme på besøk. Kusinen min er også her.
Så får se hva vi finner på. Mens jeg venter ser på Ragnvald sitter jeg å ser på “Lip Sync Battle” på youtube.
Er det ikke rart hvordan noen andre sin ord kan påvirke deg uten at du merker det selv?
Noe så enkelt som en hårfarge for eksempel.
Jeg bleket håret mitt blondt like etter en venn forsvant ut av livet mitt. Jeg innså at mine tidligere valg ikke var for min egen del, men mye for denne vennen jeg hadde. For å ikke få kritikk og for at vi ikke skulle se for ulike ut.
Jeg var opptatt av at denne vennen ikke skulle ha noe å angripe meg for eller ha noe å bruke mot meg.
I ettertid følte jeg meg plutselig komfortabel med å ta de valgene jeg selv ville ta. Jeg ble blond og like etter farget jeg håret rosa.
Jeg visste at de jeg hadde rundt meg da ville bare si “go for it” og støtte meg i de valgene jeg tok.
Før pleide jeg å ha en evig krangel med meg selv når det gjaldt hårfargen min. Brunette vs. blond.
Men sånn ble det ikke denne gangen. Denne gangen følte jeg meg komfortabel.
Det føles som meg.
Så rart er det. At noen andre sin ord kan ha så stor betydning. At en annen person kan få deg til å være mindre deg selv.
Men nå skal jeg bare være meg. Og det er helt greit.
