Hvis det er noe jeg er dritt lei av å høre så er det “bare du kan hjelpe deg selv” og “bare du har ansvar for at du skal ha det bra”.
For dette er virkelig ikke sant.
NEI, man skal ikke sitte seg ned å gi opp heller. JA, man skal jobbe så godt som man klarer for å få ting til. Og man skal prøve å gjøre det som skal til for at du selv skal ha et bra liv og klare å være lykkelig.
Men det er forskjell på å være psykisk syk og det å f.eks være lat.
Blir du skutt i begge beina, så kan ikke noen forvente at du skal løpe et maraton neste dag. De kan heller ikke forvente at du skal bli bedre bare med å tenke positivt. Ja, du skal absolutt være motivert og ja du skal absolutt jobbe med å komme deg på bena igjen. MEN du trenger hjelp i mellomtiden. Det er ikke alt du klarer og du skal absolutt ikke måtte være alene i det.
Vi er dyr som blir syke om vi er for mye ensom, vi trives best med våre egne.
Vi trenger trygghet og vi trenger omsorg. Mest av alt så trenger vi kjærlighet.
For vi vil jo egentlig bare bli sett og hørt. Og ikke minst forstått.
Dette med ensomhet ser vi blandt annet mye hos eldre, som blir forlatt for seg selv. Kanskje har mistet sin kjære. De sitter mye for seg selv og blir bare tynnere og tynnere. Humøret er vekke og det virket ikke som om det er noe person igjen til slutt.
Ensomhet tar knekken på oss som mennesker.
Og INGEN skal måtte føle på at det er forventet at du skal måtte takle dine problemer og klare og komme deg opp igjen fra dette helt uten hjelp.
Vi er et samfunn. Dette betyr at hver og en av oss i dette samfunnet har ansvar for at samfunnet skal gå rundt.
Hvis så mange i dette samfunnet sliter og ikke får noe hjelp, vil ikke mesteparten være i stand til å jobbe. Og hva skjer da?
Det er så utrolig mange syke nå at behandlingsenterene ikke har nok kapasitet. Det finnes heller ikke nok tilbud for folk som sliter.
HVA skal man da gjøre og hvor skal man gå?
Det er ikke greit at folk helt nede på barneskole nivå sliter psykisk. Det er ikke ok at det nå er så UTROLIG mange psykisk syke at ingen får hjelp fordi det ikke er nok kapasitet. Og det er IKKE ok at det ikke er mer variasjon i tilbudene til psykisk syke.
VI som et samfunn trenger friske mennesker. Vi trenger at folk er i stand til å ta vare på seg selv og er i stand til å arbeide.
Og vi trenger at de som vokser opp nå har et bedre fokus og har en bedre forståelse for menneskepsyken og at de føler de kan få god hjelp i god tid før dette blir et livsvaring problem.
Vi trenger at folk får hjelp. For dette er noe som sprer seg.
Om noen sliter, påvirker dette familie og det påvirker venner. Det påvirker også folk du aldri har møtt før.
Når skal det endre seg?
Og hva kan VI som et samfunn gjøre for at tingene blir bedre?
Gjerne DEL eller lag et innlegg om dette selv. Spre ordet.
Utrolig bra skrevet
Flott at du skriver dette, og undres på om jeg kunne lage en lenke til bloggen din på siden min …?
Ellers lurte jeg på en ting; nå på søndag skrev jeg en lang kommentar til et innlegg du skrev tidligere – “Noen dager kan man bare ikke fake det” siden jeg ville muntre deg litt opp, men fikk beskjed om at kommentaren først måtte godkjennes før det ble publisert, kanskje fordi jeg tok med to lenker.
Håper virkelig ikke jeg skrev noe feil, for jeg ble litt bekymret for deg etter at du skrev dette, og tenkte lenge på hva jeg kunne skrive som kunne være til hjelp – uansett synes jeg det er fint at du har begynt å ta opp “dypere” emner enn tidligere, og ønsker deg som alltid alt godt videre; ta vare på deg selv, og glem aldri at selv et lite menneske som skriver en liten blogg kan gjøre en veldig stor forskjell – verden trenger mennesker som deg. 🙂
linnsteen: Takk <3
Brian: Hei. Har hatt noen kaotiske uker og hatt lite tid til å svar.
Og ja, kan fint linke til bloggen min om du ønsker dette.
Ja, har blitt litt dypere ting nå for tiden da det er dette som preger dagene mine mest akkuratt nå. Men ønsker å prøve å fokusere videre på positive ting så langt jeg klarer. Men av og til må disse sidene av meg også komme frem. Og blir ikke endring i samfunnet om man aldri sier ifra. Så håper folk tar det med seg videre, og at kanskje det dukker opp flere behandligstilbud. Sånn at folk skal få slippe å gå rundt å ikke ha det bra, meg selv inkludert.
Ta vare på deg selv du også 🙂
Veldig bra og spennende innlegg
mange fine bilder
du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?
Joachim Hovland Vik: ..Takk? Men var ingen bilder 😛
veldig bra skrevet!
Helena Westergren: Takk <3
Så fint skrevet. Rørende det du sier om at man trenger omsorg og kjærlighet. Jeg tenker burde være prioritet nummer én, men dessverre er det ikke alle som har disse menneskene rundt seg. Jeg føler av og til at man blir straffet for å slite psykisk hvis du skjønner. Ikke alltid da, men jeg tror mange som har slitt i noen år har opplevd at folk trekker seg unna i stedet for å gi de det de trenger, nemlig forståelse, omsorg og kjærlighet. Og det er veldig trist. For jeg vet med meg selv at nettopp dette hadde hjulpet meg så sykt mye. Jeg går i behandling, men man får ikke akkurat dekket det behovet der, naturligvis. Det er viktig å ta vare på hverandre. Jeg ser du nevner tilbud til folk som sliter også. Jeg syns det kommer mer og mer av dette og jeg tror folk får lavere terskel for å oppsøke hjelp. Samtidig syns jeg det er trist at man skjuler ting for sine nærmeste og må oppsøke hjelp hos fremmede. Kanskje hvis man pratet mer med naboen man ikke kjenner, hadde man funnet ut at man har ting til felles. Jeg tenker ofte på det. Alle disse menneskene vi går forbi, som vi ikke aner hvem er. Og noen ganger tenker vertfall jeg at jeg skulle ønske jeg kunne kjenne de bedre, at de ser snill ut osv. Og så bare går vi videre, for det er jo ikke sånn at man stopper å snakke med fremmede heller, hehe.
Anonym: Ja, er lett for å føle at man blir straffet. De fleste trekker seg unna og slutter å ta kontakt. Og er jo ikke en god følelse når man trodde disse menneskene var ekte venner. Men spesielt i denne alderen skal alle ut å drikke hver helg og ingenting skal være seriøst. Så når noe slikt skjer med psyken, som absolutt er veldig seriøst forsvinner disse menneskene. Og det er jo det siste man trenger. Hadde man hatt et godt nok “support system”, så hadde man kanskje blitt mye fortere frisk.
Dette med tilbud har jeg ikke opplevd noe økning på. Har søkt til jeg ikke kan søke mer, og alt som finnes er DPS. Som etter min mening ikke er et tilstrekkelig tilbud. De har lite kapasitet og få behandligsmetoder. For en som sliter så mye at de ikke klarer å ta vare på seg selv, så hjelper det ikke med en 45minutters samtale en gang i uken. Og innleggelse kunne hjulpet mange hvis det bare fantes et slikt tilbud. Dps tilbyr innleggelse men bare i ca. 2uker. Og på disse to ukene skjer det altså nesten ingenting og de vil helst ikke legge folk inn. Så man må gjerne kjempe hardt for å få det til i utgangspunktet.
Så det spørs nok veldig i hvilken grad man sliter. Merker det dukker opp litt for rusmisbrukere, men dette hjelper jo altså bare dem med rusproblem.
Og ja, du har et poeng der. Hadde man bare kjent naboene sine, så hadde man kanskje hatt et større støtte system og man hadde følt litt mer på trygghet av å vite at det er folk rundt seg. Hadde vært mindre ensomt. Og kanskje det også sitter mange eldre mennesker i nabohusene som også kunne trengt noen å prate med. Så hadde det vært en win-win situasjon for begge. Får håpe det blir mer normalt å prate med naboer! 🙂