People Needs People

Hei.
Jeg har slitt nå med panikk angst og depresjon i 4år. Med panikk angsten fulgte agorafobi.
For de som ikke vet hva agorafobi er så er dette definisjonen ifølge det store medisinske leksikon: “Agorafobi, angst for å oppholde seg utenfor hjemmet, spesielt på steder hvor det er andre mennesker (butikker, kollektive transportmidler), men også på ubeskyttede steder som åpne landskap.”
Det å ikke vite hvorfor det skjer, hva man er redd for eller hvordan man skal løse det er det verste.
Og jeg har vært igjennom så og si alt. Prøvd så utrolig mange forskjellige metoder og behandliger men føler jeg stadig ender opp tilbake hvor jeg begynte.
Selvfølgelig for de som står og ser uten ifra så ser de nok litt mer fremgang enn det jeg gjør selv.

Vanligvis er dette noe jeg ikke ville skrevet på bloggen.
Bloggen har jeg mer brukt som er fristed. Hvor jeg skriver om upersonlige ting og av og til litt personlig men da positive ting.
Men nå må jeg nesten snakke ut. Fordi jeg trenger å høre at det finnes flere.
Jeg vet jo at det er utrolig mange som sliter. Men jeg vil også høre fra folk som har vært igjennom AKKURATT det samme som meg men har kommet seg ut av det.
Noen som kan fortelle sin historie. Hva som motiverte, hva som hjalp osv. Hvordan de endelig klarte det.
Og det er det jeg hovedsakelig søker med dette innlegget.

Men det betyr ikke at jeg ikke vil høre fra alle andre også. For en annen ting jeg har lyst til å få til er vi kan snakke ut om sånt.
Og at vi som sliter kan stå sammen og bygge hverandre opp. Kanskje lære noe nytt.
Finne ut hvilken metoder andre har prøvd som vi kanskje ikke har prøvd selv. For det må jo være en måte!
En måte vi kan klare og komme oss ut av dette.
Jeg vil ikke at dette skal styre livet mitt i flere år nå. 4år er allerede alt for lenge. Nok er nok.