Det ble kjempefint! 😀

Unnskyld at jeg spør, for dette kan muligens virke som et dumt spørsmål, men i et tidligere innlegg skrev du at du ikke er så glad i overfladiske samtaler om været eller jobben; at det er bedre å være direkte, og spørre hvordan man egentlig har det.
Derfor vet jeg ikke om jeg kan ta sjansen på å spørre: Hvordan går det med deg – sånn egentlig? Poenget er at når man ser seg rundt, og ser menneskene gå forbi på gaten, kan man enten kaste et raskt blikk på klesdrakten eller frisyren deres, eller tenke etter hvem de er som de levende, unike menneskene de er, som lever her på denne vesle planeten omgitt av et endeløst hav av stjerner. Har lest litt i bloggen din, og det du skriver om Jul, mote eller sminke, forteller hvordan du ser ut dersom man ser det fra den overfladiske siden, men hadde man sett deg fra en fjern planet et sted der ute i universet, kunne man fortsatt spørre seg: Hvem er du, som menneske …?
Beklager om spørsmålet kanskje ble en smule for personlig – og du behøver naturligvis ikke å svare hvis du ikke har lyst; jeg har forståelse for at mens enkelte blogger kan være poetiske og personlige, og handle om alt fra drømmer man drømmer om nettene til tårer som renner nedover kinnene når man er lei seg, foretrekker andre av forskjellige grunner å holde litt avstand.
Ønsker deg uansett alt godt i det nye året, og håper livet smiler til deg, med et stort, stort smil. 🙂

buroyfoto: Takk! 😀

Brian: Er lov å spørre om det.:) Som jeg har nevnt litt tidligere på bloggen sliter jeg med depresjon og angst. Dette er noe som påvirker dagene mine i stor grad. Og det er absolutt ikke noe lett. Bloggen har jeg valgt å fokusere på litt mer positive ting, selvom det andre vises litt innimellom. Motiverer meg til å være kreativ og gjøre ting som er positivt for meg og som gjør meg glad. Jeg liker å være kreativ og jobbe med farger, interiør, mote og musikk. Og her får jeg gjort det. Så det er nok ikke hele meg som vises her på bloggen. Men det er en viktig del.
Håper du får et fint år du også! 🙂

Tusen takk for ærlig svar, og synes det er flott at du fokuserer på det positive; forstår godt at livet i perioder kan føles veldig tungt, men samtidig har man også dager fulle av solskinn og håp, som man kan få mye ut av ved å ta vare på de gode øyeblikkene.
Når du nevner angst, kan jeg gi deg et forsiktig råd som kanskje kan være til hjelp, og det er å simpelthen se på stjernene som lyser opp nattehimmelen og tenke etter hvor små vi og verden rundt oss egentlig er i forhold til denne umåtelige storheten – og når angsten en dag kommer snikende, kan man tenke på det samme: At problemer som tilsynelatende virker store der og da, i bunn og grunn er bitte, bitte små, og angsten, som kaster lange, dystre skygger fremfor seg, er til syvende og sist like liten, like ubetydelig i forhold til stjernene som skinner der ute; det er ingenting å frykte, ingenting å være redd for.
Uansett ønsker jeg deg som sagt alt godt videre i det nye året, og håper det er greit at jeg legger ved en liten oppmuntring; begynnelsen på en fortelling som jeg skrev nå i høst og som kanskje gir deg lyst til å trekke litt på smilebåndet – den handler om spøkelset Ludvig og hans fargerike møte med en ny nabo:
http://www.brian.no/fp-content/attachs/ludvig.htm
Håper ellers at du får en strålende dag. 🙂