Nei, det sitter ikke bare i hodet ditt!

På mange måter skjønner jeg hvorfor mange syntes det er vanskelig å ta psykiske lidelser seriøst. Jeg kan forstå hvorfor folk kommer med dumme svar og løsninger til en som virkelig sliter. 

Det er absolutt ikke riktig. Men jeg forstår det.

Hvorfor henger vi så langt bak i forskning? Hvorfor har vi FORTSATT så få svar? 
Hvorfor er det så vanskelig å få GOD hjelp?

Går man til lege med knukket fot får man hjelp og man får svar på hvor lang tid det vil ta å heale og hva du kan og ikke kan gjøre med foten i mellomtiden. Ganske konkret. 
Dette går ikke når det er psykisk helse det er snakk om. Nettopp fordi folk er forskjellig, takler ting på forskjellige måter og har forskjellige bakgrunner til hvorfor de sliter. 

Noen sliter og går til psykolog og føler at dette virker. Men kanskje de som føler mest hjelp egentlig bare trengte noen å prate med. En å lufte problemene sine til. De trengte bare en som lyttet og fortalte de litt om hva f.eks “depresjon” virkelig er. For noen kan dette være nok. 
Og her har vi på mange måter en system som fungerer. For de som bare trenger slike ting fra en psykolog kan mange få god hjelp, om psykologen er en god match. 

Men for resten er ofte den eneste løsningen de blir presentert altså piller. 
Antidepressiva som blir skrevet ut i bøtter og spann til tross for at du kanskje ikke er depressiv men sliter med angst problematikk eller andre ting. 

Å ta en antidepressiva for angst kan være som å ta en smertestillende for vondt i foten (for de antidepressiva faktisk viser noe effekt for i det hele tatt). Smerter er der, problemet er der…du kan bare ikke føle det like mye lenger. Og for mange har det også stikk motsatt effekt. Problemet blir forverret og gjerne flere problemer dukker opp. 

Å drive å skrive ut antidepressiva som om det var sukkerdrops er altså ikke løsningen. 
Men å kanskje finne svarene på problemet heller er en bedre løsning. Kanskje det ikke ligger i hodet, kanskje det ligger i kroppen. 
Kanskje det er tarmsystemet eller kanskje det er andre ting. 
Tarmsystemet er ofte nå i nyere tid blitt koblet sammen med psykiske plager. Det er ofte vist sammenheng mellom mennesker som har f.eks angst som også sliter med mat intoleranse eller irritabel tarm. 

Men man får ikke svar om man ikke stiller spørsmålet!

F.eks vanncyster er noe som er ganske vanlig hos kvinner (på f.eks eggstokkene), selvom mange gjerne ikke vet om at de har det. Det er generelt ufarlig, men kan oppstå problemer om cystene blir for store. 
Forskning sier her at dette kan være enda en ting man kan koble sammen med psykiske lidelser. Vanncyster er altså linket opp mot bipolar lidelse, adhd, autisme og kraftig angst. 

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke flere kroppslige undersøkelser blir gjort i sammenheng med psykisk lidelse. Og da mener jeg ikke bare i sammenheng med forskning. Men på hver og en som sliter over lengre tid. 
Og hvorfor blir selv da sjeldent de rette tingene undersøkt? 

Vi kaller det psykisk helse men…
Nei, det sitter ikke BARE i hodet ditt. 

 

Licensed from: Wokandapix pixabay.com

#psykiskhelse #mentalhealth #ikkebarepsykisk #kropp 

Hva skulle du ønske du var flinkere til?

Dagen i dag har allerede vært ganske innholdsrik. 
Jeg hadde en spennendes facetime avtale som jeg ikke føler meg klar til å snakke om enda. Men ting er satt i gang og det vil komme frem på bloggen i tiden fremover. 

Vaskemaskinen røk også i dag. Så nå er min mor og samboeren ute og jakter på en ny en. 
Først var det vannlekkasje, så røk vaskemaskinen, altså for noe styr det har vært her i det siste. 

Akkurat nå sitter jeg bare å planlegger tiden fremover sånn at alt er så godt gjennomtenkt som mulig. Noen ting kan man bare ikke helt planlegge, og dette er en av disse tingene. 
Men det går ant og ha litt kontroll og oversikt og for en født i “jomfruen” er dette ekstra viktig. 
Jeg sitter i hvert fall med mange blandede følelser akkurat nå. Men forhåpentligvis er dette veldig positivt! 


Jeg tenker også å øve meg på litt forskjellige ting fremover. Men jeg er ikke flink til å holde på ting jeg lover meg selv. 
Jeg er derimot flink på å holde løfter jeg gir til andre. Men de til meg selv føles liksom mindre viktige av en eller annen grunn. 
Andre som har dette problemet? 

Ting jeg vil bli flinkere på er å slappe av, slippe litt kontroll innimellom, konsentrere meg og å trene. 

Kanskje jeg bare trenger en sånn heia gjeng som driver å motiverer meg. Neida. 
 

xx 

 

Hva skiller oss og hvor er vi lik?

Da var folk kommet hjem fra Sverige (min mor og samboeren hennes). De har vært borte i 3 uker. 
Og selvfølgelig hadde de godis med seg.
Svigersøster og nevø var også innom en tur og spiste pizza med oss. 

Jeg og Ragnvald satt en stund og snakket i går om alt som skiller oss fra dyrene, og rent emosjonelt var det egentlig ikke så mye som først ventet. 
Det er mest det fysiske som skiller oss, evnen til å skape ting. Og gjerne behovet for å skape ting, selv ting vi ikke trenger eller burde hatt. 
For de fleste dyr har evnen til å føle på mye av de samme følelsene som vi har. Spesielt dyr som f.eks katter, som er et av de dyrene mest like oss når det gjelder det emosjonelle. Også rotter og delfiner er ganske lik oss på mange måter. 
Samtalen begynte egentlig med spørsmålet om vi mennesker egentlig er “aliens”. Og ja, på en måte så er vi jo det. 
Men i hvilken grad? 
For når alt kommer til alt så kan man se likhetene mellom oss og resten av dyreriket. Vi kan også se hvordan vi hører til naturen. 
Vi er jo stort sett laget av vann! 

Kanskje på tide vi begynner å vise det også? 
Ved å rense havene for plast og annet tull. Respektere hvor vi kommer fra og hva vi egentlig er laget av. Naturen.

#dyr #natur #mennesker #havet #følelser

Hello August

I går klarte jeg ikke helt å smile eller være i godt humør. 
Selvom jeg prøvde å snu på det så gikk det bare ikke. 
Det er så elendig når det er slik. Man har lyst å være glad og energisk, men så bare klarer man det ikke. 

Jeg hadde besøk av Ragnvald og vi satt ute i solen og kjølte oss ned i bassenget. 
Er på en måte glad vi endelig er i August, er så klar for normal hverdag. 
Jeg elsker sommeren og ferie er fint, men sånn som det er nå trives jeg best når folk ikke er bortreist. Jeg leter fortsatt etter leilighet så da er det fint når det roer seg med studenter (som også leter). 
Akkurat nå trenger jeg bare at ting rundt meg er rimelig forutsigbart. Er ikke så greit å sitte på vent i en mildlertidig situasjon. 

Men forhåpentligvis faller ting på plass snart. I mellomtiden må jeg bare fokusere på det som er bra. 
Som gode venner ♥

Hva får deg i godt humør? 

“This too shall pass”