Akkurat i skrivende stund driver jeg å vasker klær, rydder og prøver å finne en ghost type på Pokemon Go å fange til en challenge. I dag har jeg store planer om å bare ordne litt ting her hjemme og ellers slappe av, kanskje finne en film litt senere og spise noe digg.

I går derimot var jeg ute stort sett hele dagen og kjørte rundt med kompisen min Kjetil. Vi parkerte også litt innimellom og gikk rundt å vandret i sentrum. Tilfeldigvis kjørte en felles venn av oss også rundt i byen med damen sin og tok noen raid på Pokemon, så vi hang oss med og spilte en stund før de så dro hjem og vi fortsatte å nyte det faktumet at det var nesten 18 grader ute.

For meg er jo disse kjøreturene ikke bare gøy men også slitsom angst eksponering. Alt jeg vil er jo å bare føle mest mulig på det normale liv som alle andre lever. Det vil jo være eneste måten å gjøre det til min normal igjen også.
Jeg vet jeg ikke skriver så mye om angsten på bloggen lenger, men jeg syntes ikke det er noe gøy å innrømme at jeg har det heller. Men jeg har lært at å benekte det løser heller ingenting. Det er jo ikke noe jeg kan noe for, men det er viktig at jeg finner måter å eksponere meg som ikke er så gale at jeg ikke vil igjennom det igjen. Jeg tror det som har hjelpt meg mest er å ha støttende venner. Og det har absolutt vært perioder hvor det ikke har vært noen venner tilstede for meg, og de periodene har jeg definitivt vært på det verste.
Hvis det er en ting jeg har hørt mest i behandling så er det “kun du kan gjøre deg selv frisk”. Noe som kun er sant til en viss grad. JA, du må være villig til å prøve ting. Du må også være villig til å bruke en del energi og godta at du ofte blir utslitt etterpå og kanskje har det litt ekstra vanskelig en periode.
Så på den måten er det opp til deg. Men vi mennesker krever å bli forstått og godtatt av våre jevnaldrende. Vi trenger å ha en plass i det sosiale hvor vi passer inn og har noen å snu oss til. Vi kopierer også andre sine mønstre og vaner om det er noen vi er glad i eller ser opp til. Så gode venner er utrolig viktig når vi trenger å komme oss ut av en vanskelig situasjon.
Å være alene med seg selv er ikke sunt i store mengder og har man dårlige tankemønstre f.eks pga. angst så er man også en utrolig dårlig innflytelse på seg selv og trenger andre sine hjerner til å forstå hvordan man egentlig skal tenke. Jeg føler det er dumt at vennskap den dag i dag har blitt slik at man ikke skal kreve noe av hverandre. Men det er jo det vennskap er. Man løfter hverandre opp når man er nede og ler sammen når man har det gøy. Man skal ikke være redd for å være lei seg eller i dårlig humør av og til rundt venner, på samme måte som man også skal ha det gøy sammen. Å være trist og glad er like viktig, og man hjelper ingen ved å gjømme på det. Holder du ting inni deg vil dette utvikle seg til psykiske lidelser eller mageproblemer. For ja kroppen og psyken henger sammen.
Og benekter du dine egne følelser vil det også bygge seg opp til det punkt hvor du til slutt bare føler deg sliten og utmattet og har vansker for å le og ha det gøy. Det er bedre å bare få det ut, for da kan du også legge det bak deg og du har mer plass til positive følelser.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Håper vi fremover kan få vennskap og sosiale relasjoner litt back on track. Tilbake slik det skal være, hvor vennskapet ikke er slutt etter en teit krangel. Men at man deler så mye av seg selv at vi klarer å bli litt robust igjen.