Jeg hadde akkurat den merkeligste opplevelsen. Jeg gikk på veien opp mot huset hvor halvveis på veien satt den en katt, og den lignet sånn på katten min som døde i 2016.
Jeg så først bare sjokket på den mens jeg gikk nærmere og den stirret tilbake på meg som om den kjente meg.
Den begynte så å løpe mot huset akkurat som katten min pleide å gjøre da den hadde sittet å ventet på meg og desperat ville inn til mat skålen.
Da vi kom bort til huset gjømte den seg under campingvognen mens den fortsatt satt og stirret på meg. Og under campingvognen pleide katten min av og til å sitte å vente på meg når det f.eks regnet. Og ja vi har en campingvogn stående utenfor huset i perioder.

Jeg følte for å bryte ut i gråt. For selvom jeg vet det ikke var han ble jeg så sjokket og satt ut av det hele.

Det første året etter at jeg mast han drev jeg å følte konstant på at han bare skulle dukke opp igjen helt plutselig. Vandre inn døren som om ingenting var skjedd.
Så det første jeg tenkte da jeg så katten her på den småle veien opp mot huset var “er han tilbake?”

Jeg vet ikke om noen naboer som har denne katterasen, så det var skikkelig uventet. Men mest av alt fordi det hele var så likt hverdagen min i 14år. Han som ventet på meg akkurat der og møtte blikket mitt, og så løp videre opp mot huset da jeg nærmet meg.
Always…♡

Instagram @Rlablogg
Snapchat @Rlablogg