Hvis det er en ting jeg er lei så er det å ha en psyke som forteller deg ting som ikke stemmer. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å bare fungere normalt.
Som om det å være menneske skal måtte være så sykelig komplisert.
Jeg savner å bare gjøre som jeg vil uten å føle på alt dette andre. Jeg savner for så vidt også å føle meg motivert også. Se venner gjøre gøye ting som jeg har lyst å være med på. Men jeg føler egentlig ikke på det så mye lenger.
Mest fordi jeg ikke egentlig ser folk gjøre noe særlig gøy lenger. Og da mener jeg ikke bare siden Covid begynte, men før det også var det en ekstrem nedgang i sosiale aktiviteter blant folk jeg kjenner.
Jeg vet ikke om folk bare har blitt kjedelige eller sluttet å dele det på sosiale medier. Men jeg hører liksom ikke om at folk gjør på så mye gøy heller.
Når jeg ser noen av de jeg kjenner gjøre noe så er det liksom de samme folkene som gjør de samme tingene. Man møter i hvert fall ikke nye folk og får nye impulser på den måten.
Jeg ser også at flere og flere benytter seg av grupper og apper som hey vina og slikt. En app og facebook gruppe for jenter til å finne seg jentevenner.
Syntes på en måte at det er rart at det i det hele tatt skal være nødvendig, men samtidig er det veldig positivt at det finnes.
Hvis en ting er sikkert så er det at samfunnet har aldri være så usosialt som nå, og det sammen med mange andre faktorere bidrar til en økning av psykiske problemer og ensomhet.
Vi trenger jo det sosiale. Og jeg tror det hadde hjulpet meg veldig med mine ting også.
Hva mener du?
Følg meg på Instagram @Rlablogg
Angående det litt kjedelige har jeg et apropos å komme med her: jeg har lenge utsatt en del ting jeg har hatt lyst til å gjøre til etter at jeg har funnet meg et nytt og bedre sted å flytte inn i. Tenkt mye “nei, det vil jeg heller gjøre når jeg ikke har alle de negative følelsene rundt ***** (aka. huseier og nærmest nabo) å forholde meg til lengre”.
Så nå som jeg endelig etter snart ni år har tatt det steget å faktisk gjøre noe med dette som har tæret så mye på så masse over så mange år, ja så tror jeg at jeg om lidt kommer til å gjøre enda mer… rart igjen xD
Veldig teit og dumt at jeg har hatt disse tankene og innstillingene, for livet kan plutselig ta slutt SÅNN. Jeg kan brått få en murstein eller et piano i hodet i morgen og dø momentant av det. Men… Ting ser i hvert fall ut til å bli bedre for meg på den kanten veldig, veldig snart nå. Nå sitter jeg bare og venter på at hun jeg skal ta over leilighet etter skal flytte og vaske ut.