Den siste uken har vi hatt en fugl like utenfor som lager “ohoo” lyder og jeg tenker jo selvfølgelig “Yes! En ugle”, men selvfølgelig var det jo ikke det.
Jeg vet faktisk ikke om jeg noensinne har sett en ugle på ekte. Jeg har jo sikkert det en eller annen gang, men de er av sjelden vare for å si det mildt.
Det er bare noe romantisk med våren og ting som våkner til livet igjen. Det får meg til å ville kjøpe nye kjoler og ha photoshoots i vårlige omgivelser.
Det får meg også til å ville gå ut å sosialisere meg og få et liv igjen rett og slett.
Nå er det jo ikke bare Covid som har stått i veien for meg, men den gjør hvert fall ikke saken noe lettere. Jeg tror mange andre har begynt å føle på det at det er vanskelig å leve livet som normalt etter å ha vært isolert eller måtte unngå folk så lenge.
Det har kanskje vært litt lettere her til lands, men jeg ser mange i sosiale medier som sliter med å komme seg ut igjen og sliter en del psykisk etter alt.
Vi blir fort vant til mønstrene vi lager og her må vi vell kanskje bare lære oss på nytt hvordan det egentlig skal være. Ikke at det er tiden for det helt enda, men det er viktig å ha noen ting nå også som bare er normalt fra før alt dette skjedde.
Hva gjør du for å føle på normaliteten?
Følg meg gjerne på Instagram @Rlablogg
Når du er ute og tar photoshot – hender det da at du føler deg litt uglesett?
For det kan ihvertfall jeg gjøre hvis det går noen forbi og sånn!! xD
Ja, kan være litt kleint noen ganger. Men prøver som oftest å ignorere eller tilpasse. Eller finne steder hvor det ikke er så mye folk.
Men hadde en gøy hendelse i sentrum hvor jeg tok bilder på en ganske travel plass, og da gikk det en hau med jenter forbi og så dette.. Så de skrek positive ting til meg! Sånn type “WORK IT GIIIIRL…” osv Fikk meg hvert fall en latter og bildene etter det ble mye bedre.
SÅNT er veldig, veldig gøy!! 😃