Hvordan jeg pleide å være: Jeg pleide å si ja til absolutt alt og alle. Uansett hvordan jeg følte meg, så kom alle andre først.
Hvordan jeg er nå: Etter jeg begynte å slite med psyken har jeg måtte si nei til det meste. Det er noe som er tungt da det ikke er helt i min natur. Selvom det føles veldig ekstremt å lære det på denne måten så vet jeg at jeg må lære meg å sette begrensinger for meg selv.
Hvordan jeg pleide å være: Jeg pleide å kle meg i svart og gå uten sminke. Det gjorde jeg mye for å ikke ta fokus fra andre og for å ikke bli sett på som overfladisk eller selvsentrert da jeg trodde alt å tenke på seg selv var feil, fordi å tenke på andre var viktigst.
Hvordan jeg er nå: Jeg kler meg akkurat som jeg vil i lyse feminine farger og elsker sminke. Jeg innså etter at jeg mast de fleste venninnene mine at jeg har lov å tenke på meg selv. Jeg har lov å kle meg i en stil som gir meg glede og bruke tid på meg selv. Og at det faktisk er viktig. For man klarer ikke å være noen for andre hvis man ikke er noen for seg selv. Og som Selena sa..”I needed to lose you to love me”.
Hvordan jeg pleide å være: Jeg hadde egentlig aldri en smak eller en stil. Jeg tror fordi jeg fokuserte så mye på andre mennesker og ignorerte meg selv så visste jeg ikke egentlig helt hva jeg likte og endte opp med å omringe meg med ting og klær som egentlig bare var tull og ikke min smak.
Hvordan jeg er nå: Tiden jeg har slitt mentalt har vært en reise hvor mye har handlet om å finne meg selv og komme i bedre kontakt med hvem jeg er og hva jeg liker… og ikke minst hva jeg trenger. Selvom jeg ikke har alle svarene, så er jeg nå omringet med klær og ting som jeg genuint elsker. Og at å like fargen rosa ikke er negativt på noe som helst måte. Rosa er fargen jeg kler best pga. hudtone, øyne og hår så hvorfor skal jeg benekte meg selv det fordi andre kanskje stempler deg.
Hvordan jeg pleide å være: Jeg pleide å tenke at kvantitet var mye viktigere enn kvalitet. Hvis jeg kunne få 10 ting for pengene istedenfor 1, så gjorde jeg det. Det var heller ikke viktig om jeg kom til å bruke det jeg kjøpte, det var bare gøy der og da.
Hvordan jeg er nå: Nå vil jeg heller kjøpe et dyrt plagg eller en dyrere gjenstand som jeg vet kommer til å vare. Noe som jeg kommer til å elske over lengre tid og som passer inn med hva jeg allerede eier. Kvalitet er langt viktigere enn kvantitet.
Hvordan jeg pleide å være: Jeg pleide å trives best omringet av folk og hatet å være alene. Jo mer liv rundt meg jo bedre. Høyt energinivå og mye latter.
Hvordan jeg er nå: Jeg trives fortsatt ikke med å være helt alene, men så lenge jeg vet at det er folk i nærheten så trives jeg veldig godt med å ha mitt eget space hvor jeg ikke blir forstyrret. Det føles ikke like lett å være rundt folk og måtte sosialisere over lengre tid. Men det er noe jeg ikke helt liker at har blitt slik, selvom det er grunner til det. Men det er tross alt vanesak, så når den tid kommer så skal jeg nok finne en balanse hvor jeg trives i begge situasjoner.
Hvordan har du forandret deg?
Instagram @Rlablogg
Snapchat @Rlablogg
Jeg pleide bl.a å bare legge ut alt mulig på nett før, helst for å sjokkere/provosere. Hadde en tankegang om at hvis det gikk dit at jeg mistet venner på veien var de ikke verdt det likevel. Folk var uansett bare svært midlertidig i livet mitt, alle skulle svikte før eller siden uansett.
I dag kan jeg fortsatt legge ut noe jeg mistenker noen kan finne provoserende. Men ikke FOR å fiske etter reaksjoner og oppmerksomhet. Og det har også stadig blitt vanskeligere å tørre det selv om det ligger mer bak som er lettere å stå for også.
Og jeg tenker ikke lengre at alle som er innom i livet nødvendigvis er så midlertidige små blink lengre. Og det er ikke nødvendigvis alle andre som er problemet HVIS utfordringer først skulle dukke opp.
Alt er simpelthen ikke like sort-hvitt mer.
<3