“It’s bullshit to think of friendship and romance as being different. They’re not. They’re just variations of the same love, variations of the same desire to be close. And like any love, it’s difficult, awesome, treacherous, exhilarating, confusing and precious.” -Naomi
Truer words have never been spoken. Sitert fra filmen Naomi and Ely’s no kiss list.
En veldig undervurdert film i mine øyne. Jeg syntes den byr på ekte rå følelser og skildrer ekte vennskap.
Jeg kan i hvert fall kjenne meg igjen i det på en eller annen måte.
Jeg tror folk tar vennskap mer og mer forgitt nå i nyere tider hvor vi finner oss mer og mer foran pc skjermen eller klistret til mobiler hvor vi hovedsaklig kommuniserer med folk igjennom sosiale medier. Vi mister mye av det naturlige kontakten.
Det å være i nærheten av andre mennesker, ha lange samtaler om alt og ingenting. Føle at vi er som to puslebiter som er ment for hverandre.
Vi mennesker er ment til å ha fysisk kontakt. Kunne holde noen i hånden når vi er trist. Gi en klem til noen når man er glad.
Vi er ikke ment til å leve så isolert hvor det nærmeste forholdet vi har er til Netflix kontoen våres.
Og for all del vi har jo kjæresteforhold. Men det kan ikke være alt vi har. Vi trenger så mye mer enn det. Vennskap gir så utrolig mye. Det er så annerledes fra romantiske forhold, men samtidig så likt.
I mine tidligere vennskap har vi vært så nær at vi kan fullføre hverandres setninger. Hvor jeg kan plutselig føle meg trist og senere finne ut at det var bestevennen min også. Så linket at man kan føle hverandres følelser og vite hva den andre personen trenger. Og slike forhold får man ikke igjennom en skjerm.
Disse vennskapene gjør også utrolig vondt å miste.
Men jeg innser nå at det er verd det. For det finnes virkelig ingenting bedre.