Jeg føler jeg egentlig bare har sittet å ventet på akkurat dette i evigheter nå. Jeg så kanskje ikke for meg at det skulle bli under disse omstendighetene. Men man kan jo fortsatt gå ut så lenge man holder avstand.
Jeg savner litt å bo der jeg bodde siden jeg hadde parken rett utenfor døren. En park jeg elsket å sitte i som om det var min egen hage.
Jeg har ikke akkurat det her, men det går fint å sitte på benkene i gaten utenfor også.
Jeg satser i hvert fall på at det ikke kommer mer surprise snø før på slutten av året igjen. Også hadde det jo vært gøy om ting gikk tilbake til normalt igjen om en måneds tid. Vell… så normalt så det kan bli i hvert fall. Grensene blir nok steng ut året og akkurat det gjør ikke meg noe. Men det hadde vært fint å ikke ha helt noia om jeg skal være med et par venner.
Jeg ser egentlig allerede frem til neste sommer hvor ting forhåpentligvis er mer uproblematisk. Men jeg håper jo også at vi tar noe med oss fra denne opplevelsen.
Kanskje ikke sette seg på fly unødvendig 10 ganger i året. Støtte det lokale.
Være et medmenneske og hjelpe de rundt oss selv etter dette er over. Få bedre kontakt med hverandre.
Vi lever i et samfunn, og det må vi huske på. Et samfunn hvor vi alle er avhengig av hverandre for at ting skal gå rundt.
Og man skal ta vare på alle i samfunnet. De eldre fortjener at vi bryr oss.
I land som Norge hvor vi ellers har det så bra er det også ekstremt mye psykisk lidelse. Noe jeg føler kunne minsket igjen om vi bare var mer vennlige mot hverandre og var mer interessert i å investere tid i folk vi kanskje ikke kjenner.
Det er mye vi må bli bedre på og jeg håper denne opplevelsen har vekket noe i oss alle og kanskje satt ting i perspektiv.
Penger er ikke det viktigste i verden. Mennesker er.
xx Stay safe
Følg meg gjerne på Instagram @Rlablogg