Å like noe betyr ikke at det er bra. Og å hate noe betyr ikke at det er dårlig.
Som for eksempel kan du se en film som skikkelig dårlig, men like det likevel. Eller en film som er bra, men du klarte ikke å relatere til den og derfor endte du opp med å ikke like den på tross av at du kan anerkjenne at historien og skuespillet var bra og forstå hvorfor andre liker den.
Bare fordi noe er åpenbart for deg, betyr ikke at det er åpenbart for andre.
Hvis det er en ting jeg har lært så er det at vi blir erfaringene våres. Har du for eksempel hatt en tøff oppvekst så har du kanskje en større forståelse for hvorfor andre reagerer som de gjør eller leser kroppsspråk enklere. En venn som har hatt en mye tryggere og stabil oppvekst ser gjerne ikke like godt som deg om en person har det vanskelig.
Utseendet har mye å si.
Dette er noe jeg ofte skulle ønske ikke stemte, samtidig som det også har noen fordeler. Man ser fort at man kan komme langt ved å spille på utseendet uten at man trenger å ha noen talenter utenfor det. Det er fint å sette pris på at noen ser bra ut, men at så mange går rundt og er misfornøyd med seg selv og endrer på alt mulig for å passe inn kunne vi spart oss for. Alt det negative fokuset på alt som er galt og aldri bli fornøyd. Alt dette selvhatet står i veien for fokuset på hvem du er som person og hvordan du behandler andre.
Hvem du er som person er mye viktigere enn hvordan du ser ut.
På tross av det jeg skrev over mener jeg personlig at hvem du er på innsiden er det som teller. Selvfølgelig er jeg også opptatt av utseendet, men før pleide jeg å kun se skygger av mennesker før jeg begynte å snakke med de. Utseendet deres ble dermed formet mer og mer utifra hvordan de var som person. Jeg vet ikke om jeg ser mennesker på samme måten lenger, men jeg tror ikke jeg ser de som andre gjør heller.
Teknologi tar knekken på menneskepsyken.
Hvis det er en ting jeg ser mer og mer av, så er det hvordan teknologien ødelegger psyken våres. Jeg tror ikke vi er ment til å ta inn så mye informasjon vi gjør om gangen og se hva alle driver på med til en hver tid. Jeg tror heller ikke det er sunt å stirre inn i skjermer så store deler av dagen. Folk har til og med sluttet å være sosial på sosiale medier, men er likevel ikke mindre pålogget av den grunn. Folk er begynt å observere mer og delta mindre. Det er derfor ikke uvanlig at folk bruker dager på å svare, men sitter likevel med mobilen 24/7. Sosial angst blir mer og mer utbredt sammen med depresjon og andre psykiske lidelser.
Penger står i sentrum.
Folk flest er villig til å gjøre hva som penger, for har du penger så har du makt. Har du mer penger enn gjennomsnittet så tror også folk at de kan være med å bestemme hva du skal bruke pengene på.
At penger er så viktig som de er er på mange måter ganske trist. Penger er ikke lenger en måte å forsørge seg selv eller familien med det aller mest nødvendige, men noe å “flashe”. Kjøpe dyre ting uten å egentlig vite bakhistorien eller sette pris på kunsten av det, men kjøpe det bare fordi andre også vet at det er dyrt og dermed at du har du penger.
Jeg er person som elsker mote, og ble ekstremt fascinert over Coco Chanel da jeg lærte om hun på videregående da jeg gikk design og håndverk. Det triste er at mange går rundt med Chanel vesker bare fordi det koster mye uten å i det hele tatt vite noe om personen som startet merket. Så for all del, det kan være fint å eie dyre ting… HVIS det er noe du faktisk liker og ikke bare fordi det gir deg status og viser andre at du har mer penger enn de.
Vi trenger penger, men vi trenger ikke å leve livet som om vi trenger dem. Vi trenge i alle fall ikke svikte våres medmennesker eller nære venner for penger. Penger produseres det mer av hver dag….gode venner er derimot ikke like lette å finne.
Jo eldre du blir, jo dummere blir du.
Nå tenker du kanskje at “det stemmer jo ikke”, men bare les. Nå kan jeg ha vært en spesiell unge, men jeg hadde så stor forståelse for hvordan verden fungerte allerede da jeg gikk på barneskolen. Jeg forsto evolusjonsteorien før vi hadde begynt å lære om den og drev å fortalte en venninne av meg om teorien jeg hadde. Som senere da vi lærte om det viste seg å stemme. Å slike tilfeller har jeg hatt mange av i oppveksten. Jeg føler derimot at jo eldre jeg blir jo mindre slike tanker har jeg. Og jeg tror mye av det kommer av alt dette stresset vi stresser med som voksen. Vi har så mange ting som opptar tankene våres at det gir ikke mye rom til annet. Som barn har vi mye frihet til å tenke, og i tillegg har vi en mindre egosentrert tankegang som barn. Vi ser rett og slett ting fra et annet perspektiv som voksen, hvor tanken om “hvordan påvirker dette meg” er sentral. Barn tar heller en spade for en spade og de syntes det er helt greit, men har også mye fantasi og er lysten på å lære. Som voksen har vi en tendens til å sette oss fast i tankeganger som vi ikke gir lett fra oss igjen.
Egoismen rår
Folk flest er ganske så egoistiske. Folk tenker aller mest på hvordan det vil påvirke dem, og veldig lite på hvordan det vil påvirke andre. Det er fint å være litt egoistisk i blant, for om du bare gir av deg selv til alt og alle så blir gjerne dine egne behov ikke møtt og du ender opp med å slite. Men folk flest er egoistisk på et mye høyere nivå enn å bare ta vare på seg selv.
Noe jeg syntes at har blitt økende verre etter at sosiale medier tok over livene våres. Mye av grunnen er nok at folk stadig sammenligner seg med folk de ser på sosiale medier, og dette bruker man alt for mye tid på. Alle har mer penger, ser bedre ut, har finere ting..osv.
Dette bildet er som regel veldig forvrengt og stemmer gjerne ikke overens med virkeligheten. Folk poster jo tross alt stort sett de fine delene av livene sine på sosiale medier, noe som igjen gir andre et bilde om at de har det så mye bedre.
Men hvis en ting er sikkert, så er det at stort sett alle sliter med noe. Å gjør de det ikke akkurat nå, så kommer de til å gjøre det.
Denne sammenligningen gir folk et enormt press om å prestere å måle seg opp mot disse personene på sosiale medier. For menneskene på sosiale medier er jo tross alt helt vanlige mennesker og ikke kjendiser som var de eneste vi så opp til å leste om før. Nå er jo alle på sosiale medier, og hvis naboen din kan ha det så bra så er det ingen grunn til at du også ikke skal ha det så bra.
Dette bildet gjør at folk føler et enormt press og ender med opp med å ta en serie av dårlige valg hvor dem selv står i fokus. Som et maraton med alle vennene sine om å komme aller lengst opp på stigen. Og så svikter vennene sine i prosessen.
Hva er noe du har lært?
Xx
Følg meg gjerne på Instagram @Rlablogg
