Nå har det gått over en måned siden den vonde hendelsen og jeg har vært borte mye fra bloggen i disse ukene.
Det har vært mye å takle og jeg vet fortsatt ikke hvordan man egentlig kommer seg forbi en slik hendelse.
(Før jeg forteller resten vil jeg bare gi en TRIGGER WARNING !!! For å være på den sikre siden)
I kollektivet jeg har bodd i bodde jeg først med med min stebror. Vi bodde der lenge alene før en tredje person flyttet inn tidlig i år.
Hun kommer jeg bare til å kalle “M” med hensyn til familie og venner av hun.
En liten stund etter flyttet min stebror ut og og kanskje en måned senere tok en jente over rommet hannes.
Så da var vi offisielt et jente kollektiv og hadde en bli kjent kveld nede i stuen. Det var fortsatt et ledig rom i kollektivet, men det føltes i det minste ikke helt tom lengre.
“M” jobbet vekke i flere uker om gangen, og var en del på rommet sitt når hun var hjemme. Så vi fikk ikke blitt skikkelig kjent med hun, men sa selvfølgelig hei da vi møtte hun i gangen eller nede på kjøkkenet og tok en prat i forbifarten.
Meg og hun andre hadde derimot noen vors sammen og spiste sammen på 17.mai. På 17.mai inviterte vi også “M”, men hun kom ned etter folk hadde gått og sa hun rett og slett ikke orket å være med på det.
Spol frem til juni måned.
Jeg kom hjem etter å ha vært i parken med en ganske ny venn. Vi hadde sittet å snakket ganske lenge og til slutt gikk jeg tilbake til kollektivet.
Da jeg kom inn døren og gikk mot rommet mitt hørte jeg en høy blåse lyd fra badet. Lurte på hva det var og konkluderte raskt med at det måtte være en hårføner som sto på fullt. Tenkte at “M” måtte ha tatt seg en dusj, så jeg satt å ventet på rommet mitt på at badet snart skulle være ledig.
Det gikk først en time, og jeg tenkte bare “Ok. Nå bør hun vell være ferdig snart”. Enda en time gikk, så jeg bestemte meg for å ta i døren for å sjekke at hun faktisk var der inne. Døren var låst, så jeg banket på. Jeg fikk ingen respons og ventet en time til.
Det hadde gått 3 timer og jeg begynte å bli skikkelig bekymret, så sendte derfor melding til huseier.
Han sa han var på vei med to kompiser og ba meg fortsette å banke på døren til badet i tillegg til å ta sikringen. Hårføneren hadde jo stått på fullt nå i mange timer.
Han og kompisene kom og de begynte å banke på døren uten å få noe respons. Døren var også ekstremt varm. Så de ringte til ambulansen.
Jeg fikk oppholde meg i etasjen over mens alt sto på nede.
Han ene kompisen til huseier hadde kommet seg inn på badet hvor “M” lå på gulvet med hodet inntil døren. Hun bevegde visst på munnen og virket “out of it”, men ga ingen respons. Ambulansen kom og klarte tilslutt og ha en samtale med hun.
Hun ble så tatt med til institusjon.
Dagen etter ble hun skrevet ut fra institusjonen, hvor vi andre fikk beskjed om at de ikke var bekymret og at hun ikke hadde tatt noe rus.
Her er det som virkelig gjør meg forbanna. Institusjonen gjorde altså INGENTING.
En uke etter denne hendelsen skjedde det som virkelig er helt ubeskrivelig tungt.
Meg og hun andre i kollektivet merket at det hadde vært veldig lite å se til “M” den siste uken. Jeg fikk melding fra hun andre som lurte på om jeg hadde sett noe til “M”, jeg sa nei men at jeg trodde tannkosten og alt lå på badet.
Jeg hadde også sendt en melding angående strømregning som jeg da merket ikke var levert engang, men bare sendt.
Vi møttes i gangen og fant ut det var lurt å banke på til “M”. Vi fikk ikke noe svar, så vi så på hverandre og følte vi burde åpne døren for å sjekke. Vi var tross alt fortsatt bekymret etter hårføner hendelsen.
Vi åpnet døren og ble møtt med et syn ingen av oss noensinne kommer til å glemme.
Der lå “M”…. hun hadde da valgt å ende livet sitt.
Dette er en hendelse jeg skulle ønske jeg aldri måtte oppleve. Men dessverre ble det slik. Det er utrolig vondt at folk kan ha det så vondt på innsiden at de ikke ser noe annen løsning.
Jeg håper på at det psykiske helsevernet tar ansvar.. Men jeg vet hvor mye tull det er i slike systemer og hvor lite man til tider blir tatt på alvor.
Her kan de umulig å ha tatt noen som helst tester. Og det ville nok stått i systemet deres at dette ikke var noe nytt, da “M” hadde prøvd på dette flere ganger tidligere.
Jeg mener fullt og helt at det psykiske helsevernet i dette landet må bedres, og det fort.
Og til “M”… Jeg håper du har det bedre nå.
